Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer

Nytt kosthold mot ADHD

Barn med atferdsproblemer kan få et bedre liv ved å legge om kostholdet. I et forskningsprosjekt kuttet 23 barn med ADHD-atferd ut alle melkeprodukter i ett år. Resultatet var økt konsentrasjon og mindre konflikter.
13.3 2008 05:00

Spesialpedagog Magne Nødland, forsker Ann Mari Knivsberg ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger og Karl-Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet stilte spørsmål ved om det finnes en sammenheng mellom mat og barns atferd.

De ville finne svar på om feil mat kan føre til at noen barn blir sosiale tapere, og om vanlig melk kan være en medvirkende årsak til at barn får lærevansker.

Forskjell i peptidnivå

Lege og nevrokjemiker Karl-Ludvig Reichelt mener at proteiner i vanlig mat kan gi psykiske lidelser og atferdsproblemer.

- Når enkelte matproteiner, som for eksempel gluten og kasein, blir brutt ned, dannes det opioide peptider. Om kroppen ikke klarer å bryte ned disse, kan de gi en morfinliknende effekt som på sikt kan føre til mentale forstyrrelser, hevder Reichelt.

Han utviklet en metode for analyse av urin som gjorde det mulig å måle peptidnivå hos barn. Mange barn med ADHD-diagnose hadde et klart avvikende peptidnivå sammenlignet med barn uten.

Omfattende testing

Magne Nødland kontaktet Ann Mari Knivsberg ved Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Hun hadde tidligere jobbet med ernæring og atferd, og sammen med Kristine Fosse ved Madlavoll skole, Finn Egil Tønnesen ved Lesesenteret og doktor Reichelt ble det gjennomført et forsøk med 23 barn som alle hadde ADHD-atferd med tilhørende unormalt høyt peptidnivå.

Hvis barna ble satt på kaseinfri diett, ville de få normalisert sitt peptidnivå, noe som ville føre til økt konsentrasjon og ha en positiv effekt på barnas læringsevne og språklige og sosiale utvikling.

- Dette var teorien vi jobbet ut ifra. Målet var å se effekten etter et års diettbehandling, samt å vinne erfaring med hvilke utfordringer familiene møter. Vi målte peptidnivået og gjennomførte kognitiv, språklig og motorisk testing av barna ved diettstart og etter ett års diett, sier Ann-Mari Knivsberg ved Lesesenteret.

Bedre konsentrasjon

I tillegg ble det gjennomført spørreundersøkelser og intervju med barnas foreldre og lærere.

Resultatene var gode for 22 av de 23 elevene. Peptidnivået gikk ned. De fleste barna fikk forbedret evnen til å følge med og konsentrere seg. Overaktiviteten avtok, og de kom sjeldnere opp i konflikter. Forbedringen var større i hjemmesituasjonen enn på skolen, og noen av barna hadde større forbedringer enn andre.

Tilbakefall uten diett

Prosjektet skulle i utgangspunktet vare ett år, men de positive resultatene førte til at de fleste ønsket å fortsette med dietten. Dermed ble det gjort tester også etter tre og fem år. I løpet av skoleåret 2007/2008 tas tester etter åtte år med diett.

21 av 23 barn fulgte ikke dietten konsekvent, og dette kunne gi kraftige reaksjoner. Mange opplevde diaré og vond mage. Men mer alvorlig var symptomer som sviktende konsentrasjon, humørsvingninger og økte atferdsvansker.

- Dette forsøket er første steg på veien for å dokumentere effekten av diett ved ADHD. Resultatene er lovende og bør være et incitament til videre arbeid på området, konkluderer Magne Nødland.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Norges forskningsråd

Boligpriser og boliglån er blitt noe av det viktigste i mange nordmenns liv. Nå bruker mange boliglån til å finansiere forbruket sitt.

Universitetet i Oslo

Er du usikker på hvorfor du er så tørr i munnen? Nå har forskere funnet en metode som gjør det enklere å diagnostisere Sjögrens syndrom.

NTNU

På sikt kan disse småfeilene brukes til vår fordel. 

Saker fra våre eiere

NIBIO

Globalt blir det i dag avla nesten 700 insektartar og mange stadar er insekt brukt som fôr og menneskemat. No ser forskarar på storskalaproduksjon i Noreg.

Universitetet i Stavanger

En masteroppgave viser at en fornybar energiløsning med vind og sol på fiskeoppdrettsanlegg kan halvere utslippene, samtidig som det er mer lønnsomt.

SINTEF

Oppbevaring av trykkluft i nedstengte tunneler og gruver kan bli en av framtidas former for energilagring.

Dette skyldes sannsynligvis at mange glutenfrie matvarer inneholder ris, tror forskerne bak ny studie.

For å bygge et sterkt skjelett trenger barn og unge kalsium. Og for å nyttiggjøre seg av kalsium trenger kroppen også D-vitamin. Dessverre får mange barn og unge i Norge ikke nok av verken D-vitamin eller kalsium.