Mange som blir rammet av hjerneslag merker forandringer med synet, men tenker ikke over at det har sammenheng med hjerneslaget.

Og ifølge pasienter blir synsproblemene dårlig kartlagt og behandlet mens de er på sykehuset.

Det viser en ny studie som stipendiat Torgeir Solberg Mathisen har gjort sammen med Helle Falkenberg, Grethe Eilertsen og Heidi Ormstad ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Dårlig syn kan redusere livskvaliteten betydelig og komme som en tilleggsbelastning etter hjerneslag. De kan få problemer med å lese og risikoen for fall og depresjon øker.

- Synsproblemer som følge av hjerneslag bør identifiseres tidlig, fordi konsekvensene for den slagrammede kan reduseres jo tidligere tiltak settes inn, sier Mathisen til forskning.no.

Studien er publisert i tidsskriftet BMC Health Services Research og blir omtalt av bladet Slagnytt i september, som utgis av LHL Hjerneslag.

Forskningen inngår som en del av Mathisens doktorgradsavhandling.

Merkelig og rart syn

Studien består av intervjuer med ti norske pasienter som fikk synsproblemer i forbindelse med hjerneslag.

Deltakerne ble spurt om hvordan de opplevde helsevesenets fokus på synsproblemer som følge av hjerneslag før, under og etter sykehusoppholdet.

Mange av dem fortalte at de merket at noe var galt med synet før de fikk diagnosen hjerneslag.

Synet ble «merkelig og rart», beskriver de, men ikke så alarmerende at de straks kontaktet lege eller ringte 113.

De visste ikke på forhånd at synsendringer kunne være et tegn på hjerneslag.

Stusser over fastlegers kompetanse

Da symptomene vedvarte, tok de kontakt med fastlegen og ble undersøkt der først. I ettertid reagerte noen av dem på at de ikke var blitt sendt direkte til sykehuset.

Mange stiller spørsmål ved kompetansen til fastlegene de kontaktet.

For da de kom til behandling for hjerneslag på sykehuset, fikk de informasjon om at synsproblemer kan være symptom på slag, og at rask innsats bedrer resultatet av behandlingen.

Deltakerne ble rekruttert mens de var til behandling ved slagenheter ved to sykehus i Viken helseforetak.

De var 73,4 år i gjennomsnitt, med et aldersspenn fra 70 til 90 år. Det var fem kvinner og fem menn. Intervjuene ble gjennomført ca tre måneder etter utskrivelsen.

Seks av ti får synet rammet

Men hvor vanlig er synsproblemer ved hjerneslag?

Så mange som omlag 60 prosent av de som rammes av hjerneslag, får et eller annet synsproblem som følge av hjerneslaget, ifølge andre studier ved Universitetet i Sørøst-Norge. Det bekreftes i ferske studier fra Storbritannia.

- Det kan være at de ser uklart, får dobbeltsyn, redusert oppmerksomhet eller at sidesynet blir borte, såkalt synsfeltsutfall.

Det mest vanlige synsfeltsutfallet, er halvsidig. Da blir sidesynet mer eller mindre borte til en side.

Mange kan da fortsatt se greit rett frem, men synsfeltet fra midten og ut til en av sidene mangler på begge øynene. Dette skyldes måten synssenteret er organisert på.

Synssenteret i hjernen tolker synsinntrykk. Høyre hjernehalvdel tolker inntrykk fra venstre synsfelt i begge øyne.

Dersom synssenteret i høyre hjernehalvdel rammes av hjerneblødning eller hjerneinfarkt, vil det gi tap av venstre synsfelt. Og omvendt.

Oppdager det tilfeldig

Dette kan være vanskelig å oppdage.

- Hjernen fyller ut litt for det manglende synsinntrykket, forklarer Mathisen.

Mange oppdager det litt tilfeldig, ved at de ikke klarer å lese i en bok, for eksempel. Eller at de dulter borti ting fordi de ikke ser at de står i veien.

Tap av mobilitet og orientering føles veldig inngripende i livskvaliteten. Mange risikerer også å miste førerkortet hvis synet blir for svekket.

- Derfor er det viktig at slagrammede får utredet synet og ikke bare førligheten. Legen eller sykehuset bør ha synskartlegging på sjekklisten, sier Mathisen.

Tilfeldig oppfølging

Deltakerne syntes generelt at slagbehandlingen var god. Men de var misfornøyd med hvordan synet og synsfunksjonen deres ble undersøkt og fulgt opp.

Noen beskrev at det var tilfeldig om synsproblemene ble undersøkt, ved at de selv merket at de ikke klarte å lese eller at de ble oppmerksomme på at de ikke hadde spist opp maten fra den ene siden av tallerkenen.

Mange opplevde også at det ikke var noe system for å følge opp synsproblemene ved utskrivelsen.

- De færreste fikk tilbud om rehabilitering av synet eller oppfølging av spesialhelsetjenesten, forteller Mathisen.

Kommunen kunne heller ikke gi noe tilbud.

- De følte at de bare fikk konstatert problemet uten at de fikk veiledning eller rehabilitering etterpå, sier han.

Helsedirektoratet svarer:

Vi spør seniorrådgiver Liv Hege Kateraas i Helsedirektoratet om fokus på synsproblemer etter hjerneslag i helsevesenet er for dårlig.

- Syn og synsproblematikk var sentrale problemstillinger i prioriteringen av tema for nasjonale anbefalinger da Helsedirektoratet reviderte de nasjonale retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag i 2017, skriver hun i en epost.

Tiltak innen synsrehabilitering er blitt løftet frem og drøftet både med klinikere og brukerrepresentanter i arbeidet med revisjonen.

I dagens retningslinjer som ble publisert 2017, anbefales det at:

• Synsfunksjonen bør vurderes etter hjerneslaget, og pasienter med synsproblemer bør henvises til øyelege, optiker, ortoptist og/eller synspedagog.
• Hos slagrammede med synsfeltsutfall foreslås det behandling med kompensatoriske tiltak. Se lenke til Helsedirektoratet her.

Dette er en forskningsbasert forbedring fra retningslinjene fra 2010, ifølge Kateraas.

«Prate, smile, løfte, se»

Mange som rammes av hjerneslag forstår ikke at det er hjerneslag de har fått.

Typiske symptomer på hjerneslag er snøvlete tale, skjevhet i ansiktet eller at førligheten i en arm eller et bein er dårlig.

Helsedirektoratet har i samarbeid med flere andre fagmiljøer laget slagordet «Prate, smile, løfte». Dette kom etter påtrykk fra spesielt LHL Hjerneslag.

Håpet er at personen selv eller pårørende kan gjenkjenne tidlige tegn på hjerneslag hvis noen får problemer med å prate, smile eller løfte armen.

Men synsproblemer er en blind flekk i så måte.

Dette slagordet bør utvides til «Problemer med å prate, smile, løfte, se? Da bør du ringe 113», mener Mathisen.

Ifølge Helsedirektoratet var syn oppe som et aktuelt symptom under utformingen av slagordet. Men det ble prioritert å ha et mest mulig lettfattelig budskap for å sikre at flest mulig klarte å oppfatte og huske det, for så å huske hva de skulle gjøre videre.

Budskapet de endte opp med, «plutselig vanskelig å prate, smile eller løfte, det kan være hjerneslag, ring 113», gjør at vi kan fange opp i alle fall 4 av 5 pasienter med hjerneslag, skriver Kateraas i Helsedirektoratet i en epost.

- Kampanjen er evaluert flere ganger og viser tydelig effekt, skriver seniorrådgiver Kateraas.

Referanse:

H. Falkenberg, T. S. Mathisen mf: “Invisible” visual impairments. A qualitative study of stroke survivors` experience of vision symptoms, health services and impact of visual impairments. BMC Health Services Research, 2020. https://doi.org/10.1186/s12913-020-05176-8

Les også

Dataprogram skal varsle om hjerneslag