Hver dag rammes rundt 30 nordmenn av hjerneslag. Tidlig behandling er avgjørende for å redusere skadeomfanget i hjernen.

- Hvert sekund teller, fordi man mister om lag to millioner hjerneceller hvert minutt, sier Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag. forskning.no møtte ham på den 5. nasjonale konferansen om hjertet og hjernen i Oslo nylig.

Selv om sekunder teller, blir bare under halvparten av hjerneslag-rammede innlagt innen fristen som er anbefalt av norske helsemyndigheter.

For alle de som undersøkes og innlegges senere, kan det bli for sent å gi skadereduserende behandling som blodfortynnende medisiner og operasjon.

Gjenkjenner ansiktslammelse

Dette har inspirert gründer Kristian Fredrik Nørstenæs til å bidra til at flere får raskere diagnose og behandling.

Hans bedrift utvikler nå en algoritme som skal gjenkjenne tegn til hjerneslag og slå alarm.

- Den kan fungere som en pårørende som varsler på vegne av pasienten, ved at den gjenkjenner ansiktslammelse i en tidlig fase, sier Kristian Nørstenæs til forskning.no. Dette kalles på fagspråket facialisparese.

Ble reddet fordi han satt på kafè

Hans far, Karl Fredrik Nørstenæs, fikk hjerneslag da han satt på en kafè og spiste lunsj i 2015.

- Han følte seg bare svimmel, og ville dra hjem for å hvile. Han var heldig som var på et offentlig sted. Noen skjønte at han var syk og varslet samboeren, som hjalp ham til sykehus, sier sønnen.

Han frykter det kunne vært fatalt dersom faren hadde dratt hjem for å sove.

Siden da har de satset på å utvikle et dataprogram som skal skanne ansiktet ditt og slå alarm om det registrerer tegn til at ansiktet ditt er lammet fra en blodpropp eller hjerneblødning.

Oppfinnelsen ble først omtalt i Slagnytt, magasinet om hjernehelse og hjerneslag som utgis av LHL Hjerneslag, en underavdeling av Landsforeningen for hjerte og lungesyke.

Planen er at programmet skal bli tilgjengelig i pc-er og smarttelefoner.

1500 rammede blir innlagt for sent

Over 10 800 personer fikk hjerneslag i 2018. Men bare 5000 av de som fikk akutt hjerneinfarkt, eller 45,9 prosent, ble innlagt innen fire timer. Det viser tall fra Norsk Hjerneslagregister.

Dette er langt under Helsedirektoratets målsetting, som er at 60 prosent av slagrammede skal være innlagt innen denne fristen.

- Det betyr at over 14 prosent ikke ble innlagt tidsnok i forhold til målsettingen i Helsedirektoratets pakkeforløp for hjerneslag, sier Tommy Skar, generalsekretær i LHL Hjerneslag.

I rene tall betyr det at minst 1500 personer ikke kom raskt nok til behandling ut fra hva målsettingen er.

Skjønner ikke at de er rammet

Mange som rammes, forstår ikke selv at de har fått slag. Dermed kommer de seg til legen så sent at diagnosen og behandlingen forsinkes kraftig. Det får konsekvenser for det videre forløpet.

Pårørende vil ha lettere for å merke at noe er galt.

Dette problemet er bakgrunnen for Helsedirektoratets kampanje «Prate, smile, løfte».

Har du, eller en i omgangskretsen din, problemer med å snakke, smile eller løfte armen, er dette symptomer som kan tyde på hjerneslag.

Kampanjen ser ut til å ha en viss effekt. I 2018 kom 3 prosentpoeng flere med hjerneslag raskere til behandling enn året før.

Men mange bor alene. De kan dermed være langt mer utsatt for å bli hardere rammet dersom de får hjerneslag.

Kunstig intelligens skal se tegn

Det er særlig denne gruppen Nørstenæs vil prøve å redde gjennom selskapet ResQ Biometrics AS.

Utviklere mater et dataprogram med flere tusen ansiktsbilder av pasienter tatt før og under hjerneslag. Det skal finne et mønster av symptomer hos de som har fått slag, ved bruk av kunstig intelligens.

Ansiktslammelse forekommer hos rundt fire av ti slagrammede, ifølge Norsk hjerneslagregister, og det er dette programmet skal registrere.

- Prosjektet er utrolig spennende og fremtidsrettet, sier professor Martin Kurz, seksjonsoverlege på Stavanger Universitetssykehus. Han skal forske på prosjektet og er også nestleder i Norsk slagorganisasjon.

Samler inn bilder fra sykehus

Prosjektet har fått REK-godkjenning, og vil starte med å samle inn ansiktsbilder av slagrammede ved Stavanger universitetssykehus. Deretter vil de innhente bilder fra slagrammede fra landets syv største sykehus.

De må ha minst 500 reelle slagpasienter med ansiktslammelse for å programmere algoritmen til å gi god nok prediksjon.

Ut fra dette kan de definere hvilke ansiktsuttrykk som tyder på hjerneslag.

- Vi er ikke avhengig av å ha før-bilde av pasientene, fordi dette kan manipuleres inn. Men vi oppfordrer pasienter til å sende inn før-bilde av seg selv. Det vil gjøre materialet mer verdifullt, sier Nørstenæs.

Bildene blir lagret med et pasient-ID-nummer, og ikke under deres eget navn, forsikrer han.

-Pasientene må selvsagt ha evne til å samtykke, understreker han. Alternativt kan de innhente samtykke fra de pårørende.

Tror de fleste vil sette pris på varsling

For at hjelpemiddelet skal nå ut bredt, satser Resq Biometrics på at systemet blir installert i store og viktige operativsystemer på flest mulig elektroniske enheter med kamera, som PC-er og smarttelefoner.

Om systemet på din mobil eller pc har programmet, vil det automatisk skanne ansiktet vårt med jevne mellomrom, og slå alarm hvis det endrer seg.

Ambisjonen er at programmet skal bli sikrere enn observasjoner fra leger. Det skal med 99 prosent sikkerhet skal fastslå om personen har slag eller ikke, ved tegn til ansiktslammelse.

- Men vil ikke mange være skeptisk til å få ansiktet avbildet stadig vekk?

- I gjennomsnitt ser vi på telefonen i fire timer og åpner den 120 ganger per dag. Mange nye telefoner åpnes ved hjelp av ansiktet. Jeg tror de fleste ville satt pris på en beskjed om at to millioner hjerneceller dør i minuttet, og at du er i ferd med å få alvorlige hjerneskader og potensielt dø, om du forblir passiv, sier Nærstenæs.

Dersom algoritmen ikke oppdager hjerneslagsymptomer ved en scanning, vil du ikke merke noe til det.

- Og ingen data blir lagret, forsikrer han.

Kunstig intelligens vurderer raskere

Bruk av kunstig intelligens er allerede på full fart inn i helsevesenet. Dataprogrammer kan blant annet nå vurdere bilder av en mulig føflekk bedre enn hva hudleger klarer.

I Danmark er det utviklet en robot som skal assistere AMK-operatører med å oppdage hjertestans.

Slag-app

Far og sønn Nørstenæs står også bak selskapet Slag AS som har utviklet Slag-appen. Dette er en nød-app som er spesialutviklet for å gi deg akutt livreddende behandling så raskt som mulig hvis du får hjerneslag og mister taleevnen.

Når du sender en nødmelding, kan Falcks alarmsentral umiddelbart finne ut hvor du er, med oversikt over forhåndsregistrert informasjon om deg, samt ta i bruk videosamtale via telefonen. Dette er viktig i situasjoner da lammelsene gjør at du har mistet taleevnen.

- Har den reddet liv?

- Vi vet at seks personer har blitt behandlet for akutt sykdom ved hjelp av denne appen siden 2018, da den ble lansert, sier Kristian Nørstenæs.

Om disse reddet livet på grunn av at de brukte appen, vet han ikke sikkert.

- Men de fikk medisinsk hjelp raskere enn de hadde klart uten Slag-appen .