Stress like etter fødselen kan gi varige endringer i hjernen. Rotteeksperimenter viser at når slike stressede rotter blir voksne, er områder for læring og angst fremdeles overømfintlige.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Rotter som straks etter fødselen blir skilt fra sine mødre blir både mer engstelig og dårligere til å lære enn andre rotter. Det er kjent fra tidligere, men man visste ikke hvilken del i hjernen som egentlig ble forandret. Et team ledet av Elizabeth Gould fra Princeton har nå lokalisert det hele til hippocampus.
Goulds rapport i Nature Neuroscience viste at rotter som i løpet av sine to første leveuker daglig var atskilt i lengre perioder fra moren, dannet atskillig færre nye nerveceller i hippocampus enn andre rotter.
Ble stresset av hverdagen
Mindre nydanning av nerveceller skjer vanligvis kun når man møter situasjoner som utløser større mengder stresshormoner i blodet enn hva man vanligvis har. For rottene som ble stresset like etter fødselen var det imidlertid ikke tilfellet.
Helt vanlige mengder med stresshormon var for disse rottene nok til å stoppe nydanningen av nerveceller. Senket forskerne på kunstig vis mengden med stresshormoner til et svært lavt nivå, dannet disse rottene like mange nye nerveceller som andre rotter.
Forskerne konkluderte med at det ikke var mengden stresshormoner som blokkerte nydannelse av nerveceller, men en overømfintlighet overfor stress og stresshormoner. Denne overømfintligheten gjorde at disse rottene derfor var under konstant stress.
Yngre mer sårbar for stress?
Forskerne regner med at tilsvarende mekanismer kan gjelde for mennesker. Blant annet mener man at kvinner som har blitt misbrukt i ung alder har en forminsket hippocampus. Det kan kanskje også føre til en lavere nydanning av nerveceller.
Det er tidligere vist at svært langvarig stress hos voksne kan føre til endringer i hippocampus. Goulds forskning tyder på at nyfødte tåler langt mindre stress før forandringene i hjernen setter inn.