Forskerne målte tykkelsen på hjernebarken og sammenlignet det med hvordan folk gjorde det på språktester. (Foto: Donna Beeler / Shutterstock / NTB scanpix)
Forskerne målte tykkelsen på hjernebarken og sammenlignet det med hvordan folk gjorde det på språktester. (Foto: Donna Beeler / Shutterstock / NTB scanpix)

Lettere å lære nye språk med tykk hjerne

Svenske forskere har oppdaget en sammenheng mellom evnen til å lære seg et nytt språk og hjernens struktur. Jo tykkere hjernebark, desto bedre forsto deltakerne grammatikken i et språk de aldri hadde vært borti før.

Published

Det har lenge vært kjent at hjernen forandres når man lærer seg et nytt språk. Men det har ikke vært kjent hvordan forholdet er mellom innlæringsevne og hjernens utseende før man lærer seg et nytt språk, sier Mikael Roll, nevrolingvist ved Lunds universitet i Sverige. Han er en av forskerne bak studien.

Oppdagelsen ble gjort ved å måle hjernebarkens tykkelse på 44 testpersoner for å se hvilken sammenheng det var mellom tykkelsen og hvordan de gjorde det på ulike språktester.

Område for grammatikk-forståelse

Brocas område er en del av frontallappen i venstre hjernehalvdel som er kjent for å være delaktig i forståelsen av grammatikk. Skader i dette området forårsaker Brocas afasi, som blant annet går ut på at man får problemer med grammatikk.

Tykkelsen på hjernebarken i motsvarende område i høyre hjernehalvdel hang i stedet sammen med hvor bra deltakerne var på å høre forskjeller i tonehøyde, det vil si språkmelodien.

Språk behandles mer av venstre hjernehalvdel, mens høyre hjernehalvdel er mer innblandet i musikkopplevelse.

Født sånn eller blitt sånn?

Men vil dette si at det er medfødt om man har lett for å lære nye språk eller ikke?

- Tykkelsen i Brocas område forandres mye frem til puberteten. Men størrelsen påvirkes også senere i livet, for eksempel når man lærer seg et nytt språk, forklarer Mikael Roll i en pressemeølding fra Lunds universitet i Sverige.

Roll mener økt kunnskap om hvilke områder i hjernen som er viktige for evnen til å lære seg nye språk, etter hvert kan brukes til å utvikle mer effektive metoder for språklæring.

I neste omgang skal forskerne se på hvordan hjernen forandres ved innlæring, spesielt når det gjelder forholdet mellom språkmelodien og grammatikken.

Hjerneskade kan gi språkproblem

På sikt håper forskerne også å finne et hjelpemiddel til mennesker med blant annet afasi. Afasi er en svikt i evnen til å bruke og forstå ord, selv om musklene og nervene er intakte.

Afasi skyldes nemlig en skade eller en sykdom i ett eller flere av språkområdene, ifølge Store norske leksikon. De viktigste årsakene til afasi er hodeskader, svulster, hjerneslag og hjernesykdommer som for eksempel Alzheimers sykdom.

Kilde:

M. Novén,, A. Schremm mfl: Cortical thickness of Broca’s area and right homologue is related to grammar learning aptitude and pitch discrimination proficiency, Brain and Language, Volume 188, januar 2019