I disse eksamensdager gjelder det å finne gode måter jobbe med pensum. Har du prøvd å tegne litt i notatene? Det kan fungere bra ifølge Melissa Meade, forsker ved Cognitive Neuroscience lab ved University of Waterloo i Canada. Og det spiller ingen rolle om du er en kunstnerspire eller best på strekmann.

I en ny studie sammenligner Meade og kollegaer skriving, tegning og beskrivelse som hukommelseteknikk. Studien er utført i en laboratoriesetting der deltakerne ble presentert for en rekke ord. I etterkant målte forskerne hvilken metode som fikk ordene til å feste seg best hos deltakerne.

Les også denne saken fra Videnskab.dk

Slik husker du pensum – også på eksamen

Vidar Kjetilstad , foredragsholder i studieteknikk, minner samtidig om at det er stor forskjell på å huske noen ord i et forsøk, og tilegne seg kunnskap fra 3000 sider med pensum.

Skulle enten skrive eller tegne 30 ord

Forskerne bak den nye studien satte opp tre eksperimenter. I det første forsøket deltok 24 studenter på rundt 20 år og 24 eldre på mellom 70 og 80 år.

Hver og en ble presentert for 30 tilfeldig utvalgte substantiver. De fikk se et og et ord sammen med en beskjed om de skulle tegne eller skrive ned ordet. De skulle fortsette å tegne eller skrive ordet sakte under hverandre i 40 sekunder. Deltakerne fikk ikke beskjed om at de senere skulle bli bedt om å huske hva de hadde tegnet eller skrevet.

For å distrahere ga forskerne dem en ny og urelatert oppgave etterpå. Dette ble gjort for å unngå at deltakerne pugget på ordene i etterkant og for å få dem på andre tanker.

Etter avledningsmanøveren ble de bedt om å skrive ned alle ordene de kunne huske fra den første oppgaven.

Ikke overraskende husket de unge flere ord enn de eldre. Men begge grupper husket omtrent dobbelt så mange av ordene de hadde tegnet som de de hadde skrevet.

Fungerte også bedre enn beskrivelse

Til det neste forsøket ble nye deltakere rekruttert. Eksperimentet var satt opp på samme måte som det forrige, bare at nå var en tredje husketeknikk inkludert: å liste opp egenskaper ved ordet.

Om ordet var ulv skulle de skrive ned alle kjennetegn de kom på som beskriver en ulv, for eksempel grå og hårete. Dette ble gjort for å sammenligne tegning med en teknikk som også krever prosessering av ordet.

Deltakerne husket klart flere ord som de hadde beskrevet enn ord de bare hadde skrevet ned.

Men igjen husket deltakerne flest ord de hadde tegnet.

Eldre husket omtrent like godt som unge da de tegnet

I det tredje eksperimentet skulle nye deltakere gjennomføre den samme oppgaven som i det første forsøket. Etterpå ble de vist 60 ord, 30 av dem var nye og 30 ord hadde de tegnet eller skrevet fra før. Så skulle deltakerne skille mellom hvilke ord som var nye og «gamle».

Les også denne saken fra Videnskab.dk

Kan farger gjøre at du husker bedre?

Begge gruppene kjente igjen de fleste av ordene de hadde tegnet, og forskjellen mellom eldre og yngre deltakere var ikke stor. Begge grupper kjente igjen noe færre av ordene de hadde skrevet, de gamle husket færre skrevene ord enn de unge.

Forskerne peker på at når tegning brukes som memoreringsteknikk ser det ut til at unge og gamles prestasjoner blir bedre og jevnere til tross for aldersforskjellene.

– Dette er interessant fordi i normal, sunn aldring så ser vi karakteristiske mønstre av endringer i hjernen. Hjerneregioner som er involvert i visuell behandling er mindre påvirket enn regioner involvert i verbal behandling. Derfor tror vi at tegning er en verdifull minneteknikk for eldre, fordi det utnytter disse relativt bevarte hjerneregionene, skriver Melissa Meade på e-post til forskning.no.

Oppfordrer til mer tegning i notatblokka

Forskerne skriver i studien at de tror tegning danner tydeligere minnespor i hjernen enn de to andre teknikkene de testet fordi tegning knytter sammen flere sanser: visuelle inntrykk, håndbevegelse og konteksten tegningen ble laget i.

– Tror du tegning kan være nyttig som studieteknikk, eller er det for tidlig å si?

– Ja det tror jeg, funnene i både denne studien og tidligere arbeider fra vår lab viser at tegning er en mye bedre studieteknikk for å forbedre hukommelsebaserte prestasjoner sammenlignet med andre, vanligere metoder, skriver Melissa Meade.

Hun viser til andre studier som forskningsgruppen har gjort, blant annet med studenter i en forelesningssal.

Les også

Å lese høyt gjør at vi husker bedre

– Ord som ble tegnet, sammenlignet med skrevet ned, ble husket bedre. Teknikken fungerte også bedre enn skriving for å huske definisjoner og faguttrykk, skriver Meade.

– Mange studenter tror at for å beholde og lære ny kunnskap, så bør de skrive notater om og om igjen. Men det er flere andre memoreringsteknikker som har vist seg å fungere bedre.

Meade skriver at det å hekte ny informasjon på allerede kjent informasjon eller lese høyt også har vist seg å gjøre at folk husker bedre.

Alt kan ikke tegnes

Vidar Kjetilstad er lektor ved Universitet i Stavanger og forfatter av boka 101 gode råd om studieteknikk.

– Hva tenker du om å bruke tegning som studieteknikk?

– Det er individuelle forskjeller på hvordan man lærer best. Umiddelbart tenker jeg at det er mye som vil bli vanskelig å omsette til tegning. Studentene skal ikke bare huske informasjonen men også kunne anvende og drøfte kunnskapen, og det er ikke så lett å få til.

– Men, for å lære seg fakta, så tenker jeg at det kan være relevant.

Han sier at det er stor forskjell på å huske noen ord i i en forskningssammenheng, og det å bruke den samme teknikken når man skal gjennom massevis med pensumsider.

– Men det er interessant at det gjøres forskning på området. Dersom resultatene repliseres av andre, og det kommer flere studier som drar i samme retning så blir det mer interessant.

Hjernen husker bilder bedre enn tall og ord

Oddbjørn By er norsk mester i hukommelse, han har også skrevet bøker om hvordan man kan lære seg språk og faktakunnskap ved hjelp av hukommelsesteknikker. I 2006 satte han verdensrekord i å memorere flest siffer på ett minutt. Prøv å huske dette: 5081437342314775418552782999511263151696136284098040986216227157825491052.

By sier det gir mening at man husker informasjon bedre ved å tegne.

– Det som er lett å se for seg, er vanligvis lettere å huske. Vi er skapt slik fra naturens side. Når man leser bøker med tekst så er det bare ord, mens når man ser ting så fester det seg lettere. Vi som konkurrerer i hukommelse prøver alltid å lage et bilde av det vi skal huske.

Når hukommelsesmesterne skal konkurrere lager de for eksempel tall om til bilder de kan se for seg.

– Tallet 53 eller 55 gir ikke noe bilde, men da lager vi oss et bilde slik at tallet blir til en sebra, en soldat eller noe slikt.

Han tror at tegning absolutt kan være en fin metode for å bedre huske det man leser.

– Det er ikke sikkert at det er den mest effektive metoden å bruke, men når man tegner så bruker man tid på å bearbeide det man skal huske, i motsetning til når man bare leser noe om igjen.

– Pensum er jo stort sett ganske kjedelig og grått og det å tegne vil gjøre det litt mer fantasifullt for hukommelsen vår. Det kan hjernen trenge når man skal igjennom mye tekst.

Referanser:

Melissa E. Meade, Jeffrey D. Wammes & Myra A. Fernandes. "Drawing as an Encoding Tool: Memorial Benefits in Younger and Older Adults". Experimental Aging Research. 9. oktober 2018. Sammendrag.

Fernandes, M. A., Wammes, J. D., & Meade, M. E. "The Surprisingly Powerful Influence of Drawing on Memory." Current Directions in Psychological Science. Sammendrag.