Formes tanken først, og så leter vi etter ord og begreper, eller er vi dømt til å tenke innen språkets rammer? En indianerstammes manglende evne til å behandle større tall enn to er et innlegg i debatten.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
pirahãspråkets tall
Pirahãspråket har bare navn på én, to og mange.
Det blir ikke enklere av at ordet for én og to er det samme.
Skal man uttrykke én sier man “hói” med synkende tonefall, skal man si to sier man “hói” med stigende tonefall.
Enda vanskeligere er det at “hói” ikke betyr én, men omtrent én. Eller i verste fall få, eller færre.
Det er svært sjeldent at et språk ikke har noe helt entydig uttrykk for kvantiteten én.
Det kan ligne på måten vi kan si at “Jeg spiste et par epler”. Om du da spiste tre epler, sier ingen noe på det. Det ligger ofte en unøyaktighet i måten vi bruker “et par” på.
Pirahãspråket bruker ikke tallordene sine som et totallssystem man kan bygge videre med. Pirahãene brukte aldri for eksempel “hói-hói” for å kombinere til større tall.
I Gordons forsøk virket det ikke som om Pirahãene var i stand til å eksakt kvantifisere såpass små tall som fire og fem.
Kilde: Peter Gordon
Høna eller egget?
Augustin skriver i sin selvbiografi “Bekjennelser” hvordan han lærte seg å snakke, og hvordan tanken kom før språket.
Språket så han som et redskap for å uttrykke egne ideer og for å forstå andres.
Dette er fremdeles en utbredt oppfatning hos psykologer og filosofer.
Andre hevder hva de kaller lingvistisk relativitet. Det innebærer at læringen av et bestemt språk dypt påvirker barnets mentale liv.
Er dette riktig, kan det hende at personer fra forskjellige språkkulturer tenker svært forskjellig av nettopp denne grunn.
Kilde: Paul Bloom, Nature, July 22. 2004, Vol 430, No 6998, p 410
Sciencemag rapporterer om en indianerstamme i Amazonas som mangler ord for større tall enn to. Med større tall får de like store problemer som små barn eller sjimpanser. Det leder inn i debatten om hvorvidt språket kan styre tanken.
Det bør nevnes at indianerne viste bemerkelsesverdige evner på andre områder. Peter Gordon fra Columbia, som står bak undersøkelsen, utelukker derfor at årsaken til problemene med å telle skyldes at forsøkspersonene er tilbakestående.
Liten og isolert indianerstamme
Pirahã-stammen består av omtrent 200 personer, og lever ganske isolert som jegere og samlere i Amazonasområdet. Språket deres har bare til sammen ti konsonanter og vokaler, og er dermed et av de fonetisk mest begrensede språk i verden.
Gordon har tre ganger reist til stammen for å gjøre feltarbeid sammen med lingvistene Keren og Daniel Everett.
Kvinner og barn var med ett unntak for tilbakeholdne til å delta, men Gordon ga mennene en serie oppgaver for å undersøke forståelsen av ulike begrep som ikke fantes i deres språk.
Fire batterier på en rekke? Umulig!
Oppgavene var med våre øyne svært enkle. Ved en type oppgaver satte Gordon opp en rekke batterier, opp til ti i rekken, og deretter skulle forsøks-personen “herme” og sette opp en tilsvarende rekke.
Det viste seg at indianerne fikk problemer når det ble mer enn to batterier, det vil si når oppgaven gikk utover språket deres.
De gjorde det også svært dårlig i forsøkene på å kopiere linjer på et papir (se bildet).
Det hjalp ikke med premie
I et forsøk la man et sukkertøy i en boks med bilde av noen fisk på utsiden.
Mennene fikk så velge mellom denne boksen og en annen boks med bilde av enten én fisk mer eller mindre på utsiden.
Det viste seg at resultatene ikke ble så mye bedre enn de ville ha vært ved ren gjetning. Det gjaldt selv om antallet fiskebilder var så lavt som tre og fire.
Gordon sier at det virker som om språket gjorde det umulig for pirahãene å få noe klart grep om tall som var noe særlig større enn to.
Vi må her få tilføye at ut fra undersøkelsen virker det som om de ikke har noen helt entydige og klare tallbegreper i det hele tatt (se ramme).
- Fantastisk studie!
Psykologen Lisa Feigenson ved Johns Hopkins mener studien er “fantastisk”. Hun mener den drastiske forskjellen i tallforståelsen mellom pirahãindianere og de fleste andre folkegrupper må skyldes at språket begrenser deres begrepsmessige evner.
Annonse
"Pirahãene verken teller eller tegner. Det å lage enkle linjer kostet store anstrengelser. I dette tilfellet klarte likevel forsøkspersonen å kopiere opp til tre linjer. Ble antallet linjer høyere, ble oppgaven for vanskelig. (Foto: Peter Gordon)"
Daniel Everett, som har levd med stammen i 20 år, tror at fraværet av både ord og begreper om tall “er et resultat av en kulturell motstand mot kvantifisering.”
Begrenser språket tanken?
Gordon selv skriver at undersøkelsen berører “det klassiske whorfianske spørsmål om hvorvidt språket kan determinere tanken”.
Lingvisten Benjamin Lee Whorfs (1897-1941) hypotese finnes i to versjoner. I den strenge tolkningen heter det at språket kan avgjøre både tankens natur og tankens innhold.
I den mindre strenge versjonen heter det bare at språket kan påvirke måten vi ser ting og hendelser på i vår hverdag.
Den strenge versjonen
Den første versjonen leder oss til å spørre hvorvidt det finnes begreper i ett språk som ikke kan oversettes til et annet. Og, hvis det er tilfelle, om det utelukker at en som taler det ene språket kan reflektere over begreper som kun finnes i det andre språket.
I denne diskusjonen snakker man ikke om å oversette begreper som kvarker eller molekyler, som helt klart forutsetter spesifikk læring. Det det er snakk om, er mer basiske begreper i et språk.
Gordons undersøkelse kan tyde på at det var umulig å oversette tall som var større enn to til pirahãenes språk, kanskje var det til og med umulig å oversette tall i det hele tatt.
Det var likevel relativt få forsøk og ikke minst svært få undersøkelsesobjekter, så man bør tenke seg om før man drar for bombastiske konklusjoner ut av den rett nok svært interessante undersøkelsen.
