Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Christine Weber-Fox klargjør en forsøksperson sammen med en av studentene ved Purdue University."
samtaletips
Følger du disse rådene, er det mindre fare for at den som stammer tenker på stammingen, og dermed kan det bli lettere å prate uten å bli stående fast.
1. Snakk på vanlig måte. Føler du deg usikker, er det best om du ikke viser det. Det kan være lettere om du snakker litt saktere enn normalt.
2. Vær en god lytter. Konsentrer deg om det som blir sagt. Ikke vis det hvis du blir pinlig berørt av stammingen. Det hjelper å ha vanlig øyekontakt.
3. Følg vanlig høflighet under samtalen. Unngå å avslutte ord og setninger for den som stammer, men husk at fleip-avbrytelse også hører med i en normal samtale.
4. Vær åpen om stammingen. Ikke vær redd for å snakke om det med den som stammer. Men ikke kom med lettvinte råd.
Kilde: Norsk interesseforening for stamme
- Tradisjonelt sett har man sett på stamming som et problem med måten enkelte snakker på, sier Christine Weber-Fox ved Purdue University.
Hun har oppdaget at hjernen til de som stammer rett og slett fungerer litt annerledes når de behandler språk.
- Vi har funnet forskjeller mellom voksne som stammer og ikke stammer i hvordan hjernen behandler informasjon når de tenker på språk, men ikke snakker.
Høyre hjernehalvdel
For eksempel fant Weber-Fox og kollegaene ut at de som stammer bruker litt lenger tid når de får sammensatte språkoppgaver.
De fant også ut at mennesker som stammer har mer aktivitet i den høyre hjernehalvdelen enn folk som ikke snubler i ordene.
Den høyre hjernehalvdelen oppfattes som ikke-dominant når det gjelder språk. Aktiviteten kan tyde på at den høyre hjernehalvdelen kompenserer for noe som ikke skjer i den venstre hjernehalvdelen, mener forskerne.
- Når det gjelder stamming har det ikke blitt viet mye oppmerksomhet til de sammensatte vekselvirkningene mellom de nevrologiske systemene som ligger til grunn for tale, sier Weber-Fox.
- Har ofte store språkevner
Hun mener det er første gang elektrisk aktivitet i hjernen blir studert mens forsøkspersonene gjennomgår en serie språkoppgaver, for å se om hjernene til de som stammer fungerer annerledes når de ikke snakker.
Forskerne har gjennomført en serie studier for å måle semantiske, grammatiske og fonologiske aspekter ved språk. I hver studie målte de forsøkspersonenes hjerneaktivitet når de svarte uten å bruke tale, ved å trykke på en knapp. Oppgavene handlet om setningsmening, setningsstruktur og rim.
- Voksne som stammer har ofte store språkevner, i den forstand at de ikke har problemer med grammatiske regler eller med lydene vi bruker til å kode ordene i språket. Når de snakker, vakler imidlertid det motoriske, slik at de tar pauser eller snubler i ordene.
Ingen enkeltårsak
- Vi ville evaluere hjerneaktiviteten når de ikke stammet, og når de ikke måtte bruke sine talemotoriske systemer.
For eksempel fikk forsøkspersonene i oppgave å studere forskjellige par med skrevne ord, og bestemme om de rimte eller ikke.
Forskerne fant mange sammensatte vekselvirkninger mellom språksystemene og de motoriske systemene, noe som antyder at det ikke finnes noen enkeltårsak til stamming.
Kan redusere stigmatiseringen
Annonse
- Stamming er resultatet av sammensatte vekselvirkninger mellom mange faktorer, inkludert genetikk, språk, motorikk og emosjonelle faktorer, sier Anne Smith, en av forskerne bak studien.
Hun mener resultatene vil hjelpe til med å redusere stigmatiseringen av stammerne, og bidra til å avlive myten om at stamming er et resultat av dårlige foreldre eller at det henger sammen med et psykologisk problem.
Atypisk respons
Forskerne ser nå på stamming hos barn, og introduserer lytteøvelser for voksne som stammer.
- Vi har sett på hjernens reaksjon når den leser ord, og nå fokuserer vi på hjernens reaksjon når den hører ord.
- Om vi ser en atypisk respons når noen som stammer lytter til setninger heller enn å lese dem? Vi har foreløpige data som sier ja, forteller Weber-Fox.
Forskningsresultatene ble presentert ved en konferanse i regi av American Speech-Language Hearing Association den 23. juli, og en studie vil bli publisert i Journal of Speech, Language and Hearing Research i august.
