Et par netter med dårlig søvn fører ofte til at du blir groggy, trøtt, irritabel, får svingete humør og problemer med konsentrasjonen.

Studier har også vist midlertidig kognitiv svekkelse, ved at man scorer elendig på tester av korttids-hukommelsen, den såkalte arbeidshukommelsen.

• Les også: Søvnmangel dobler risikoen for å gjøre farlige feil

Søvnmangel kunne lett repareres med en dyp høneblund eller to, var forskere lenge enig om.

Men nå viser en ny samlestudie publisert i Trends in Neurosciences at dette ikke holder vann.

Studien slår fast at for lite søvn over lang tid, høyst sannsynlig fører til personene får langvarig hjerneskade, skriver New York Times.

Dårlige impulser

Dårlig konsentrasjon etter søvnmangel skyldes adenosin, en nevrotransmitter som hindrer elektriske impulser i hjernen.

Stoffet har blitt funnet hos både rotter og mennesker som har fått for lite søvn.

Adenosin-nivåene kan raskt bli normalt igjen etter noen få netter med god søvn. Det var dette som førte til vitenskapelig enighet om at søvnmangel lett kunne repareres.

Kan ikke ta igjen det tapte

Mange har også trodd at man kan lagre opp søvn på forhånd, før en intens eksamensperiode eller en fuktig festival.

Men den nye studien tyder på at hjernen likevel svekkes langvarig av for lite søvn.

Forskning på dyr viser at vi kan verken ta igjen tapt søvn eller spare opp søvn ved å sove mye.

Søvnmangel er også koblet til økt risiko for nevro-degenererende sykdommer som Alzheimers sykdom.

Etisk utfordrende

– De siste tiårene har søvnforskning på dyr blitt mer nyansert, presis og muligens mer overførbar på mennesker, sier Sigrid Veasey til The New York Times.

Hun er hjerneforsker ved Universitetet i Pennsylvania og en av forskerne bak den nye studien.

I samlestudien har forskerne tatt for seg to tiår med forskning på langsiktige effekter på hjernen av søvnunderskudd, både hos dyr og mennesker.

Den omfatter blant annet flere musestudier som Veasey selv har gjort.

– Søvnmangel kan skade hjernen, og om det skjer med mus, så kan det trolig skje i mennesker også, sier Veasey til The New York Times.

Celledød etter få døgn med lite søvn

I musehjerner fører søvnunderskudd til celledød etter noen få døgn. Dette er en langt lavere tålegrense for hjerneskade enn forskerne tidligere har trodd.

Det fører også til betennelser i frontallappen. Dette er den tenkende delen av hjernen. Det er her vi bearbeider informasjon, planlegger og tar avgjørelser.

Den rommer også språkfunksjoner, minner, fornuft og bevissthet.

Søvnunderskudd fører også til økte nivåer av tau- og amyloidproteiner, stoffer som er koblet til sykdommer som Alzheimers og Parkinsons sykdom, ifølge forskerne.

• Les også denne saken fra UiO: Cellenes eget rensesystem er nøkkelen bak ny Alzheimers-behandling

Overbelastes

– Hjernen må sone en «straff» etter å ha vært våken, selv under normale omstendigheter, kommenterer hjerneforsker Fabian Fernandez ved University of Arizona til New York Times.

Med det sikter han til at systemet overbelastes når du er våken for lenge.

– Hvis du krever av hjernecellene at de skal være aktive 30 prosent lenger hver dag, dør de, sier han. Fernandez deltok ikke i arbeidet med denne studien.

• Les også: Kan pasjonsfrukt bremse Alzheimers? Ja, ifølge norske forskere

Musene var varig svekket

Selv etter et helt år med normal søvn etter å ha vært utsatt for søvnmangel, kan mus fortsatt ha nevrologiske skader og inflammasjon i hjernen.

Ifølge forskerne tyder dette på at effektene av å få for lite søvn er langvarige og kanskje permanente.

Men samtidig er forskerne opptatt av å ikke skape panikk.

– Det er mulig at søvnunderskudd skader mus og rotters hjerner, men det betyr ikke at du behøver å bli stresset for ikke å få nok søvn, sier Jerome Siegel.

Han er søvnforsker ved University of California, Los Angeles og har ikke deltatt i den nye studien.

Det enkleste budskapet er at søvnunderskudd ikke er bra, mener han.

Referanse:

Z. Zamore, S. C. Veasey: Neural consequences of chronic sleep disruption. Trends in Neurosciences, 9. juni 2022.

les også

Både dyr og mennesker gjesper. Hvorfor gjesper vi og hvorfor er det smittsomt?