I en ny studie i tidsskriftet Animal Behaviourgår evolusjonsbiolog Andrew Gallup igjennom forskning på gjesping.
Han er forsker ved State University of New York Polytechnic Institute i USA og har studert temaet i mange år.
Gammel mekanisme
Gallup mener at gjesping må ha hatt en ren fysisk funksjon i starten. Han tror gjesping strekker seg langt tilbake i evolusjonshistorien.
Det er nemlig mange forskjellige dyr som gjesper, også dyr som lever mest alene.
I en studie fra 2021fant forskere en sammenheng mellom størrelsen på hjernen og varigheten av et gjesp hos 100 fugle- og dyrearter. Det tyder på at gjespingen har å gjøre med en fysisk effekt i hjernen.
Gjesping kan senere ha fått en sosial rolle i tillegg hos noen arter.
Har ikke med oksygen å gjøre
Du har kanskje hørt at vi gjesper for å få mer oksygen i blodet. Det stemmer ikke, ifølge Gallup.
– Til tross for vedvarende tro på dette har forskning eksplisitt testet denne hypotesen. Resultatene har konkludert med at pust og gjesp styres av forskjellige mekanismer, sier Andrew Gallup i et intervju med tidsskriftet Science.
Man gjesper ikke mer eller mindre selv om nivåene av oksygen eller CO2 i lufta endres.
Annonse
– Det er noen virkelig interessante tilfeller av gjesping hos sjøpattedyr, hvor gjespingen skjer mens dyret er nedsenket under vann, og derfor ikke puster, sier Gallup.
En løvinne tar seg et gjesp.(Foto: Shutterstock/NTB)
Kjøler ned hjernen?
Forskere er ikke helt sikre på hvorfor vi gjesper eller hvorfor det er smittsomt. Men det har kommet flere studier som støtter at gjesping kan bidra til å regulere temperaturen i hjernen.
Gallup var den som kom på ideen. Hypotesen ble først presentert i tidsskriftet Evolutionary Psychology i 2007.
Ifølge teorien fungerer gjesping ved at det kjøler ned hjernen. Det skal bedre oppmerksomhetsevnen og ha en oppkvikkende effekt.
Bakgrunnen skal være at hjernen fungerer best innenfor en smal temperaturskala, og at man kan bli trøtt hvis hjernen ikke har optimale forhold, ifølge en tidligere sak på forskning.no.
Er gjort eksperimenter
Laboratoriestudier av mennesker, rotter og fugler har vist at høyere temperatur i hodet trigger gjesping. Etter gjespet synker temperaturen, skriver Gallup.
I en studie fra 2014 testet forskere om utetemperaturen påvirket hvor ofte folk gjespet. Det viste seg at folk gjespet mer når det var varmt. Samtidig gjespet de mindre når temperaturen var rundt 37 grader, som er normal kroppstemperatur. Da var det ikke lenger en effektiv måte å kjøle ned hjernen.
Folk gjesper mest om kvelden når hjernetemperaturen er på topp og etter å ha stått opp, når hjernetemperaturen begynner å stige etter å ha vært på sitt laveste punkt, ifølge en tidligere oppsummeringsstudie om teorien fra 2012.
Mest støtte
Hypotesen om at gjesping regulerer hjernetemperaturen, har nå mest vitenskapelig støtte, ifølge Norsk Helseinformatikk (NHI).
Annonse
Nettstedet forklarer at når vi trekker ned mye luft i et gjesp, vil det kjøle ned blod som strømmer til hjernen. I tillegg skaper den høye gapingen et trykk som presser blod ut av hjernen. Samtidig strømmer nytt blod rask inn.
I en artikkel publisert i tidsskriftet Søvn i 2019, skriver også søvnforsker Ståle Pallesen at det ser ut til at den termoregulerende teorien har mest støtte. Da i kombinasjon med teorier om sosiale årsaker.
Hypotesen har også blitt kritisert. I en oppsummeringsartikkel fra 2010 vurderte forskere bevisene som lite overbevisende.
Kritikken har for eksempel gått på at det er vanskelig å vite om folk gjesper mer når det er varmt fordi man rett og slett blir mer trøtt, eller fordi hjernen trenger en nedkjøling.
Noen har trukket frem at teorien ikke kan forklare hvorfor fostre gjesper. De trenger ikke å kjøle ned hjernen da mor styrer termoreguleringen. Et annet punkt er at teorien ikke kan forklare gjespelignende gap hos kaldblodige dyr.
Stress og aktivitetsskifter
Det gjespes mest før og etter søvn. Det gjelder både hos dyr og mennesker.
Gallup skriver at gjesping er koblet til skifter i aktivitet, enten fra søvn til våkenhet, eller fra inaktivitet til mer bevegelse.
Ifølge artikkelen kan dyr og mennesker også begynne å gjespe når det bygger seg opp en stressende situasjon.
Det kan være før en musiker skal på scenen eller før idrettsutøvere skal prestere i en konkurranse. Stress kan øke kroppstemperaturen, ifølge Gallup.
Smittsomme gjesp
Gjesping bidrar kanskje altså med å regulere temperaturen i hjernen. Men hvorfor blir vi ofte trigget til å gjespe når vi ser at andre gjør det?
Annonse
Smittsom gjesping er dokumentert hos blant annet undulat, sjimpanser, ulv, griser og løver.
– Smittsomme gjesp fremkalles ved å se eller høre gjesp hos andre og har bare blitt dokumentert i svært sosiale arter, inkludert mennesker, sier Gallup til tidsskriftet Science.
Øker det oppmerksomheten til gruppa?
Gallup trekker frem to mulige årsaker til at gjesping smitter, som han mener passer med tidligere forskning.
– Smittsom gjesping kan ha utviklet seg for å synkronisere gruppeatferd – gjesp grupperer seg ofte på bestemte tider på dagen som sammenfaller med overganger og aktivitet, sier han til Science.
I artikkelen nevner Gallup en studie av to løveflokker, hvor det ble observert at smittsom gjesping kom i forkant av skifter i aktiviteten i gruppa, fra hvile til bevegelse, eller omvendt.
– Gjesping kan også ha utviklet seg for å øke årvåkenheten i en gruppe, sier Gallup.
Her er tanken at et gjesp kan vise de andre i gruppa at man er søvnig. Et dyr som holder på å sovne, er mindre oppmerksom på farer.
Hvis gjespet smitter til de andre i gruppa, kan det få en oppkvikkende effekt som øker de andres årvåkenhet. Det kan ifølge hypotesen kompensere for den trøtte.
– Spredning av smittsomme gjesp kan øke årvåkenheten til hele gruppen, sier Gallup.
Foreslår videre forskning
Gallup skriver at det trengs mer forskning for å forstå hva slags sosial rolle gjesping har.
Forskere kan for eksempel teste om det å se andre gjespe, gjør at man blir mer oppmerksom på farer.
