Søvn hos fugler har likhetstrekk med søvn hos pattedyr. Tyske forskere mener nå å kunne vise at søvnmønsteret hos fugler er enda mer likt vårt enn man tidligere har trodd.

Hvor tungt fuglene sover, kan styres av hva de har foretatt seg i våken tilstand.

Dersom duer for eksempel har sett en solid dose naturprogrammer på TV, sover den delen av hjernen som er knyttet til synet tyngre enn normalt.

David Attenborough

Duer og andre fugler har, i likhet med oss, ulike søvnfaser. Det går fram av en pressemelding fra det tyske Max Planck Institute for Ornithology.

Forskere har undersøkt hva som påvirker disse fasene hos fugler.

De fjærkledde deltagerne i forsøket fikk lapp for det ene øyet, og ble satt til å se David Attenboroughs naturprogram “The Life of Birds” på flatskjerm.

Relevant og interessant BBC-underholdning for alle med vinger, skulle man tro.

Om duene likevel skulle duppe litt av på ettermiddagen, ble de forsiktig vekket av forskerne.

Totalt deltok sju voksne duer i forsøket.

Sov tungt

Etter en ganske krevende dag med åtte timer non-stop naturprogram, gikk duene til ro for natta, og forskerne gikk i gang med å måle hjerneaktiviteten til de sovende fjærkreene.

Synsinntrykk fra venstre og høyre øye behandles i hver sin hjernehalvdel i fuglehjernen.

Med lapp for det ene øyet på dagtid, var det bare én av hjernehalvdelene hos duene som hadde vært involvert i å behandle synsinntrykkene.

Forskerne sammenlignet søvnintensiteten i området for synsinntrykk i de to hjernehalvdelene, og fant at den hjernehalvdelen som var ekstra stimulert av tv, sov spesielt tungt.

Dette viser at søvn hos fugler ligner enda mer på søvn hos pattedyr enn man tidligere har trodd, konkluderer forskerne.

De rapporterer resultatene sine i en artikkel i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

SWS-søvn

Den tyske forskningen har kuriøse sider, men er ikke gjort for moro skyld. Det er mye vi ikke vet om hva slags funksjon de ulike søvnfasene våre har.

Forskerne mener at deres resultater kan gi ny kunnskap om søvnens rolle hos dyr og mennesker.

Den tunge søvnen inntrer i en søvnfase som både fugler og pattedyr har, kalt Slow Wave Sleep (SWS).

Søvnfaser hos mennesker, duer og andre skapninger måles med EEG, en forkortelse for elektroencefalogram.

Fugler skal være den eneste dyregruppa utenfor pattedyra som har markert SWS-søvn. Både fugler og pattedyr har dessuten begge søvnfasen Rapid Eye Movement eller REM-søvn.

Siden man ikke har greid å påvise det samme søvnmønsteret hos fuglenes slektninger blant krypdyra, antar man at SWS-søvn og REM-søvn hos fugler og pattedyr ikke kan føres tilbake til det samme opphavet.

I et evolusjonsmessig perspektiv tilsier det at søvnfasene har oppstått uavhengig av hverandre hos pattedyr og fugler. De kan likevel fylle samme funksjon, knyttet til blant annet restitusjon.

Referanse:

John A. Lesku, Alexei L. Vyssotski, Dolores Martinez-Gonzalez, Christiane Wilzeck og Niels C. Rattenborg: “Local sleep homeostasis in the avian brain: convergence of sleep function in mammals and birds?,” Proceedings of the Royal Society B, online 5. januar 2010. Se artikkelen her.