Vi ser ting på samme måte selv om vi blir eldre

Man kunne forestille seg at vi – uten å merke det – ser fysiske ting forskjellig alt etter hvor gamle vi er. Men det ser ikke ut til å være tilfellet, viser ny forskning.

Publisert
Danske forskere har nå oppdaget at synsopplevelsen vår av en gjenstand – eller et bilde – ikke endrer seg over tid. Selv om det er gått over to år, oppfatter hjernene våre for eksempel en kaffekopp – eller bildet av en hund som holder et glass – på nøyaktig samme måte. (Foto: Colourbox)
Danske forskere har nå oppdaget at synsopplevelsen vår av en gjenstand – eller et bilde – ikke endrer seg over tid. Selv om det er gått over to år, oppfatter hjernene våre for eksempel en kaffekopp – eller bildet av en hund som holder et glass – på nøyaktig samme måte. (Foto: Colourbox)

Om studien

Fire personer deltok i hele forsøket. Opprinnelig var de ti. Men en kunne ikke se forsøksbildene, og en falt fra fordi det var problemer med skanneren.

Dessuten falt fire forsøkspersoner fra fordi det gikk så lang tid mellom skanningene.

Selv om det kan virke lite med bare fire personer, holder det vann vitenskapelig sett.

– Det er helt vanlig for denne typen undersøkelser. Men dataene våre er gode. De oppfører seg fullstendig likt for alle fire personer, så jeg stoler fullt ut på disse dataene, sier Sandberg.

Alderen gir oss rynker og endrer hukommelsen vår. Men den endrer ikke måten vi ser ting på.

Ser du en rød paraply i dag, vil du se den på samme måten om to år. Det viser ny dansk hjerneforskning.

– Vi ville undersøke om aktivitetsmønstrene i hjernen er stabile over tid. Når jeg ser på min gamle kaffekopp i dag, er den synsopplevelsen den samme som den jeg hadde for syv år siden? spør postdoktor Kristian Sandberg fra Institut for Klinisk Medicin, Aarhus universitet.

– Det er vanskelig å vurdere selv. Men det ser altså ut til at vi ser nøyaktig det samme, fortsetter han.

Sandberg er hovedforfatter på undersøkelsen som er publisert i Journal of Cognitive Neuroscience.

Hjernen må velge

Forskerne brukte et spesielt dataprogram og hjerneskanninger fra fire personer.

For 2,5 år siden viste forskerne dem to forskjellige bilder. Ett for hvert øye. Det ene bildet viste et ansikt. Det andre et stripete mønster.

– Hjernen får to vidt forskjellige opplysninger til det samme punktet i synsfeltet. Den har ingen mulighet for å smelte sammen bildene fordi de er så forskjellige.

– Derfor må hjernen velge: Hvilken av tingene vil den se på? Det stripete mønsteret eller ansiktet?

Forskerne kunne ikke vite hvilket av bildene forsøkspersonene ser på. Det kan bare personen selv vite.

Forsøkspersonene merket at de noen ganger så det ene bildet og noen ganger det andre. Ved å trykke på to ulike knapper fortalte de et dataprogram når de så hva.

Datamaskinen var koblet til en hjerneskanner. Ved hjelp av såkalt MEG-teknologi leste den av aktiviteten forskjellige steder i hjernen med en nøyaktighet på en halv centimeter og et par millisekunder.

– På den måten «trente» vi opp dataprogrammet. Det registrerte hvordan personenes hjerne oppførte seg når de så de forskjellige bildene.

– Etter hvert kunne datamaskinen si hvilket bilde personene så på kun ved å analysere hjerneaktiviteten, sier Sandberg.

Ingenting endret etter 2,5 år

Etter to og et halvt år ble de samme personene kalt inn til skanning igjen. Det samme forsøket ble utført – med nøyaktig de samme bildene.

Det viste seg at forsøkspersonenes oppfattelsesevne ikke hadde endret seg. Dataprogrammet kunne uten problemer – ved hjelp av de to og et halvt år gamle dataene – forutse hvilket bilde de forskjellige personene så på.

Etter noen dager gjentok forskerne forsøket en tredje gang for å være helt sikre. Resultatet var det samme.

– Det overrasket oss at det absolutt ikke var noen forskjell på om dataprogrammet skulle forutse på tvers av et par dager eller flere år, forteller Sandberg.

Neste skritt: Hvor forskjellige er to personers opplevelser?

Hjernene til de fire forsøkspersonene oppførte seg forskjellig, selv om de så på de samme bildene. Det kan tyde på at to mennesker faktisk ikke ser det samme når de ser på en gjenstand eller en farge.

– Det ser ut til at det er en forholdsvis stor variasjon. I videre studier vil vi undersøke hvor mye den forskjellen henger sammen med hva hver av oss oppfatter, forteller Sandberg.

Disse studiene vil for eksempel kunne kaste lys over spørsmål som mange mennesker har stilt seg gjennom tidene: Oppfatter vi farger likt? Eller ser du det jeg oppfatter som fargen blå når vi ser på den samme røde postkassen?

Referanse:

Kristian Sandberg mfl: Magnetoencephalographic Activity Related to Conscious Perception Is Stable within Individuals across Years but Not between Individuals, Journal of Cognitive Neuroscience, DOI: 10.1162/jocn_a_00525. 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.