Ta kontroll over eksamen

Er du stressa for eksamen? Ta det med ro – forskningen kan hjelpe, både på selve dagen og i forberedelsene.
29.4 2011 05:00


(Foto: Istockphoto)

Prøver er paradoksale: du skal vise alt du kan på kort tid og med stort press. Alle har vel kjent på stigende puls og kaldsvette håndflater i en slik situasjon.

Men det finnes råd, enkle tips og triks som kan hjelpe deg, når du forbereder deg og når du sitter med prøven. Forskere har lenge arbeidet med å finne ut av hvordan vi lærer best mulig.

– Elever og studenter er for dårlige til å forberede seg på selve prøvesituasjonen, sier professor Arild Raaheim ved Universitetet i Bergen.

Tenk som Nordthug

– Studentene bruker mye tid på å lese faget, men forbereder seg mindre på å takle den situasjonen de skal inn i, utdyper Raaheim.

Han er både psykolog og professor i pedagogikk, og har arbeidet mye med læring. Han mener vi må tenke som idrettsutøvere om vi vil prestere godt på eksamen:

– Se for deg at Petter Northug skulle være med i en konkurranse, og at han ikke hadde forberedt seg på å møte konkurrenter eller på hvor konkurransen går - det er jo helt utenkelig, sier han.

Raaheims tips er derfor å bruke litt tid på å forestille seg hvordan prøvesituasjonen vil være, og hvordan du vil reagere på presset.

– Hvilke følelser kan du få når du sitter der? Hvordan takler du dem? Om du er klar over at du kommer til å bli stresset, kan det i seg selv være til stor hjelp, sier han.

Det er mulig å forberede seg på å takle stress og press.

Test deg selv

Ikke bare kan det å gjøre deg vant med testsituasjonen hjelpe deg til å takle den faktiske eksamenen bedre. En ny forskningsrapport antyder også at egentesting kan hjelpe deg til å lære stoffet bedre.

Studien så nemlig på forskjellen i det å bruke egentesting, at du prøver å huske det du har lest uten å se i boka, i forhold til det å tegne tankekart og logiske diagrammer for å se sammenhenger.

Studentene som brukte egentesting husket faktisk 50 prosent mer på lang sikt enn de som lærte ved hjelp av tankekart.

Om du ikke tror slik testing vil fungere for deg, er du ikke alene. Forsøkspersonene ble nemlig også spurt om hva de trodde var best av de to metodene, og de aller fleste trodde tankekart er bedre enn egentesting.

Så feil kan man altså ta.


(Foto: Colourbox)

Funky fonter kan hjelpe

Et annet tips du kan teste ut, er å skrive eksamensnotatene dine i en vanskelig font. En studie fra Princeton University i USA viste nemlig at deltagerne i et forsøk husket mer informasjon om den var skrevet i en uvant skrifttype.

Det trenger ikke være noe så uforståelig som Wingdings det er snakk om. Forskerne testet nemlig forskjellen på Arial på den ene siden og Comic Sans og Bodoni MT på den andre.

Dette handler om et svært enkelt – og kjedelig – faktum: dess mer energi du må bruke på å tilegne deg stoffet, dess bedre vil du huske det.

Om du må anstrenge deg for å forstå informasjon fordi bokstavene er ukjente, vil hjernen din bruke mer energi. Dermed er sjansen større for at du husker innholdet.

Pirr din egen interesse

Raaheim understreker likevel at det ikke finnes noen ”mirakelkur” som fungerer for alle. Du må selv finne hvilke teknikker som kan fungere.

En viktig faktor for at du skal lære noe, er at du faktisk har lyst til å lære deg stoffet. Det betyr ikke at du automatisk sitter med skjegget i postkassa om du synes matte er kjedelig og ubrukelig. Det går an å narre seg selv.


Arild Raaheim (Foto: Universitetet i Bergen)

– Det går an å overbevise seg selv, å ”lure” seg til å investere tid og krefter på å lære noe. Om du kan fortelle deg selv hvorfor det er viktig å lære det du skal lære, så vil du faktisk lære det bedre, sier Raaheim.

– Forskningen har vist at dess mer du arbeider med stoffet, dess mer interessert vil du bli og jo mer vil du også lære.

Forsøk for eksempel å avslutte følgende setning: “Jeg gjør dette fordi det er viktig for meg at…”

– Dette er jo velkjent, bare tenk på hvor feil det blir for deg å bruke veldig mye tid på noe som er uinteressant. Om du først investerer mye tid og krefter på en bestemt oppgave, vil du etter hvert også tenke at oppgaven er interessant. Hvorfor skulle du ellers bruke mye tid og krefter på den? påpeker Raaheim.

Allikevel stressa – hva nå?

Men så er dagen der, og på tross av alle forberedelser og teknikker kjenner du likevel at hjertet begynner å slå fortere, og kaldsvetten begynner å piple.

Selv rett før eksamen er det imidlertid råd å få: Ta deg ti minutter, sett deg ned og skriv ned hva det er du er bekymret for, og hvorfor. Er det et spesielt område av pensum du er usikker på? Er du redd for å få hjerneteppe? Skriv det ned.

En studie viser at de som skriver ned bekymringene sine, gjør det bedre enn personer som skrev om andre følelser, og bedre enn de som ikke skrev ned noen ting.

Dessuten var denne skriveøvelsen spesielt effektiv for de som som er mest bekymret, og når mye står på spill.

Det stemmer godt med eksamen, som ofte kan oppleves som spesielt stressende.

Hva er det du faktisk skal lære?

Med eksamen i mai og juni er det fortsatt ikke for sent, mener Raaheim. Det er viktig å tenke på hva faget går ut på og hva det vil si å kunne noe i faget, ikke bare på å huske mest mulig.

– Veldig mange tenker at de må passe på å få lest nok antall sider, men har de egentlig tenkt noe over hva det faktisk er de skal lære? undrer Raaheim.

– Start med å stille deg selv noen spørsmål: Hva er det jeg blir bedt om å forstå her?

Hva handler dette om, og hva er det jeg skal kunne formidle videre? Hva vet jeg allerede som kan relateres til det jeg skal lære nå?

Så er det bare å ta boka fatt – kanskje går det bedre enn du frykter.

Kilder:

J.D. Karpicke m.fl (2011) Retrieval Practice Produces More Learning than Elaborative Studying with Concept Mapping ScienceExpress, publisert online 20. januar 2011 (les sammendrag)

C Diemand-Yauman, DM Oppenheimer og EB Vaughan (2011) Fortune favors the bold (and the Italicized): effects of disfluency on educational outcomes. Cognition Vol. 118, nr. 1, side 111-115 (les sammendrag)

G Ramirez og S Beilock (2011) Writing About Testing Worries Boosts Exam Performance in the Classroom Science vol. 331 nr. 6014, side 211-213 (les sammendrag)

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Læringstips og -triks

Vi lærer på forskjellige måter, og forskningen kommer stadig med tips og triks. Her er tre du kan teste ut – kanskje fungerer noe av det for deg?

Skriv for hånd:
Det tar gjerne lengre tid, og det å fysisk bruke hånden gir motorisk minne. Du hjelper altså hukommelsen ved å knytte fakta til den bevegelsen hånden gjør når den skriver akkurat den informasjonen.

Test deg selv:
Læring handler nettopp om å huske noe du har lest, så legg bort boken og svar på spørsmål om stoffet. Dette fungerer bedre enn å lage tankekart. Metoden kan også også hjelpe deg bli vant til selve prøvesituasjonen.

Omfavn Comic Sans:
Aller helst skal du jo skrive for hånd, men dersom stoffet du skal lære allerede er på data, har du også muligheter. Vanskeligere og ”rare” fonter, som for eksempel den forhatte Comic Sans, kan være mer hensiktsmessig. Dette handler om å gjøre det vanskelig for deg selv. Må du bruke energi på å forstå hva som er skrevet, er det også mer sannsynlig at du husker det senere.

Magasin fra forskning.no

Denne artikkelen kan også leses i forskning.no-magasinet som sendes ut til videregående skoler.

Er du lærer eller jobber med utdanning, kan du bestille magasinet hos SubjectAid, se bestilling her.

Vil du bare ha et eksemplar av nysgjerrighet eller interesse, send en epost til info@forskning.no.

Les mer om magasinet