En ny undersøkelse viser at den nominelle lønnen for nyutdannede med mastergrad i 2015 er bare svakt høyere enn for den samme gruppen i 2013. (Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB scanpix)
Slik husker du pensum – også på eksamen
Slutt å lese tekster igjen og igjen. Hvis du virkelig vil huske noe, må du teste deg selv. Amerikansk professor forteller her hvorfor metoden virker, både opp til eksamen og i den daglige undervisningen.
Historien kort
Hvis du vil huske pensum lengre tid enn dagen etter, skal du sørge for å stille spørsmål til deg selv om det du har lest. Ved å hente frem informasjon fra hjernen gjennom slike tester, husker vi opptil 30 prosent bedre.
Metoden burde erstatte repetisjon og være mye mer utbredt er, konstaterer dansk forsker.
Gode råd til hvordan du kan teste.
Slik kan du teste deg selv
Hvis du ha pensum til å sitte godt fast, kan en hjelp være SQ3R-metoden.
SQ3R er en forkortelse for «survey, question, read, recite, and review». Metoden ble utviklet av Francis P. Robinson på 1940-tallet. Målet er å skaffe seg et overblikk over den teksten man sitter med ut fra overskrifter og underoverskrifter, stille spørsmål til den, lete opp svarene og til slutt lukke boken og forsøke å huske hva man har funnet ut. Du kan lese mer om metoden på engelsk Wikipedia eller i denne vitenskapelige artikkelen.
Quizspørsmål er også en mulighet. Det sentrale er at du aktiverer hukommelsen og tvinger hjernen til å hente frem informasjon igjen.
Test vennene dine
Hvis man sitter flere sammen, kan man høre hverandre.
Simon Nørby mener at elever bør høre hverandre, dels fordi man får de gode effekter av å teste og utspørre hverandre, dels fordi læreren blir holdt ute av aktiviteten.
Testen unngår på den måten å skape nervøsitet.
Du har naturligvis prøvd det: Terpet på bøker eller notater for å huske så mye som mulig, særlig rett før eksamen.
Men det er en dårlig strategi. I stedet bør tvinge deg selv til å huske stoffet ved å teste deg selv, gjerne flere ganger.
Det forteller psykologiprofessor Henry L. Roediger III.
– Den mest populære og utbredte strategien er å lese teksten flere ganger. Men mange år med forskning viser testing er mye mer effektivt. Når vi leser en tekst, husker vi kanskje noe på prøven dagen etter, men ikke særlig mye en uke senere, og det er jo ikke så smart, sa Roediger da han tidligere i 2017 holdt en forelesning på en konferanse i Boston i USA.
Lesning er passivt
I Norge har bruken av tester i skoleklasser vært heftig diskutert, og landets kloke hoder er nærmest delt i to leirer – for og imot.
Men det Roediger argumenterer for, er ikke tester for rangering. Han vil ha tester som et verktøy for å lære.
Tanken er slett ikke ny. Roediger påpeker at filosof og psykolog William James allerede i 1890 observerte at hukommelsen vår virker bedre «ved aktiv repetisjon». Vi husker innholdet av en bok bedre hvis vi anstrenger oss for å huske det vi har lest, skrev han i boken «Principles of Psychology».
Lettere å huske bilder etter tre tester
Henry Roediger ble interessert da han på 1990 kom frem til et pussig resultat i et forsøk:
En rekke studenter skulle huske hvilke bilder de hadde blitt vist mens de hørte på en historie. Stort sett alle kunne huske minst 32 av 60 bilder like etterpå. En uke senere var resultatene mer interessante:
- Studenter som ikke hadde blitt testet, husket 18.
- De som ble testet en ekstra gang samme dag, klarte 24.
- De som ble testet tre ganger samme dag, husket alle bildene.
Jo flere tester, jo bedre hukommelse
Forsøket ga Roediger blod på tann. For effekten kunne skyldes at de to siste gruppene så bildene flere ganger.
I et senere forsøk målte han evne til å huske en liste på 50 ord. De studentene ble delt i tre grupper:
- Første gruppe så listen 4 ganger og ble testet i å huske ord fra den 4 ganger.
- Andre gruppe så listen 6 ganger og ble testet 2 ganger.
- Tredje gruppe så listen 8 ganger og ble testet 0 ganger.
– Resultatene var bemerkelsesverdige, forteller Roediger: 48 timer senere kunne studentene i første gruppe (4 tester) huske 39 prosent av ordene. Andre gruppe (2 tester) kunne huske 25 prosent. Tredje gruppe (0 tester) kunne huske bare 17 prosent; bare halvparten av første gruppe.
– Vi ser altså at antallet tester, og ikke antallet repetisjoner, er avgjørende. Og vi er ikke de første som observerer dette; det er sett massevis av ganger, erklærte Roediger under foredraget på en konferanse arrangert av AAAS, som gir ut det vitenskapelige tidsskriftet Science.
Vi tror vi blir bedre av å lese mer
Roediger ville vite mer. Han gjennomførte flere forsøk. Hver gang var resultatet det samme: Tester er den mest effektive måten å lære på. Selv om vi tror noe annet.
I et nytt forsøk satte Roediger deltakerne til å lese en tekst på 250 ord. De skulle enten:
- lese hele teksten 4 ganger
- lese teksten 3 ganger og ta 1 test eller
- lese teksten 1 gang og deretter å ta testen 3 ganger.
Det interessante er at deltakerne ble bedt om å gjette hvordan de ville klare seg i en avsluttende test en uke senere.
Forventningene var helt tydelige: Jo mer lesning, jo høyere forventninger.
Resultatene var det stikk motsatte. De beste var i gruppen som bare hadde lest én gang, men hadde blitt testet tre ganger. De dårligste var de som hadde lest teksten fire ganger.
– Vi tror det virker å lese mye, og derfor gjør vi det igjen og igjen. De gjør det samme mange steder, også hos spesialstyrkene i Navy SEALs og i luftvåpenet når de skal lære noe nytt. De tror det handler om å trene hukommelsen som en muskel, men det virker mye bedre å teste i stedet, konstaterer Roediger.
Han forteller at tester er effektive fordi det styrker hukommelsen å hente frem informasjon.
– Tester trener hjernen og endrer hva vi husker. Det er bedre å fremkalle noe innefra enn å se det igjen utenfra, sa Roediger i sitt foredrag.
Tester gjør deg 30 prosent bedre
Simon Nørby forsker på hukommelse ved Aarhus Universitet og kaller Roedigers forskning for «utrolig spennende». Han plasserer Roediger blant de aller beste og mest anerkjente hukommelsesforskerne i verden.
Ifølge Nørby er Roedigers forskning publisert i de beste tidsskriftene og har blitt bekreftet av mange andre forsøk verden over. Vi husker opptil 30 prosent bedre med tester enn ved lesning.
Bør brukes i undervisning
Roediger gjennomførte sine første forsøk på 1990-tallet, så det er underlig at metoden ikke er mer utbredt.
– En annen amerikansk psykolog og forsker, Robert Bjork, har påpekt at det er et underlig misforhold mellom resultater fra hukommelsesforskningen og synet på læring hos vanlige folk og lærere. Resultatene er ikke overført til praksis, sier Simon Nørby, førsteamanuensis ved Danmarks institutt for pedagogikk og utdannelse ved Aarhus Universitet.
Tester virker i klasserommet
Konklusjonene er ikke begrenset til laboratoriene. Det har Roediger og kollegene hans bevist i byen Columbia i Illinois, der de testet sine funn på elevene.
I flere studier har elever på tre klassetrinn – fra 6.-8. – blitt undervist i vitenskapelige disipliner og testet med etter slutten av hvert kapittel, etter hvert semester og etter hvert skoleår. (Se bl.a. denne studien.)
Konklusjonen er ifølge Roediger at elever i klasser uten tester ved slutten av hvert kapittel lå på en samlet forståelse på 74 prosent. Elevene i klasser med tester lå ifølge Roediger på 91 prosent. Forskjellen ble også observert ni måneder senere.
Mange gevinster ved mange tester
Professoren har på bakgrunn av forskningen innført tester i alle kurs der han selv underviser. Han nevner i en vitenskapelig artikkel en lang rekke fordeler:
- Tester avslører hull i elevenes kunnskap, slik at læreren kan endre undervisningen
- Elever får svar på spørsmål og lærer derfor mer
- Læreren får tilbakemelding han kan bruke videre i undervisningen
Elevene lytter mer oppmerksomt
Du kan lese mye mer om Roedigers forskning, blant annet hvordan en quiz bør settes sammen. Se for eksempel kapittelet «Improving Student Learning» fra boken «From the Laboratory to the Classroom – Translating Science of Learning for Teachers», utgitt ved forlaget Routledge.
Kapittelet ligger fritt tilgjengelig på Henry L. Roedigers IIIs hjemmeside i PDF-format.
Eller så kan du se og høre et foredrag professoren holdt ved Harvard University i 2012. Foredraget minner en del om det han holdt i Boston i 2017.
Referanse:
Oversiktsartikkel: «The critical role of retrieval practice in long-term retention»; Trends in Cognitive Sciences; doi: 10.1016/j.tics. 2010.09.003
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
