Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Illustrasjonsfoto: colourbox.no)
I mange tilfeller må vi mennesker ta beslutninger på sviktende grunnlag.
Selv om vi prøver å veie pluss og minus ved å velge det ene eller det andre, er det ofte for mange faktorer å forholde seg til. I tillegg kan faktorene vi skal sammenligne være så forskjellige at det kan være vanskelig å vite hvordan vi skal vektlegge dem.
Ikke sjelden ender vi opp med å følge magefølelsen. Og det gjør vi kanskje rett i.
Forsker Marius Usher fra Tel Aviv University har nemlig funnet ut at deltagere som ble tvunget til å gjøre beslutninger kun basert på intuisjon, valgte riktig i opptil 90 prosent av tilfellene.
Riktignok har forskning tidligere slått fast at det er bedre å tenke seg godt om før man tar en avgjørelse.
For å finne ut mer om magefølelsens mysterier, satte Usher og kollegaene frivillige forsøkspersoner til å gjøre en umulig oppgave:
De fikk se en strøm av tall på venstre og høyre side av en dataskjerm. Tallene på hver side representerte gevinster på aksjemarkedet, og deltagernes oppgave var å velge sida som gjennomsnittlig ga best avkastning.
Problemet var bare at tallene ble vist altfor fort – to til fire par tall hvert sekund – til at det var mulig å huske dem eller regne dem sammen. Dermed måtte forsøkspersonene stole på intuisjonen.
Taklet mye informasjon bedre
Det viste seg altså at magefølelsen slett ikke var så verst pålitelig. Og forbløffende nok ble presisjonen større jo flere data som ble presentert.
Da deltagerne fikk se seks par med tall, valgte de riktig i 65 prosent av tilfellene. Men da testpersonene måtte prosessere 24 par, ga magafølelsen riktig svar i hele 90 prosent av forsøkene.
- Studien demonstrerer at mennesker har en bemerkelsesverdig evne til å integrere verdier når de gjør dette intuitivt. Dette peker mot muligheten for at hjernen har et system som beregner gjennomsnitt, konkluderer Usher.
Nå mener han at neste skritt i forskninga kan være å prøve å lokalisere magefølelsen – i hjernen. Hva skjer i tenkeboksen mens den driver med den kompliserte gjennomsnittsberegninga?
Foreløpig vet vi ikke hva svaret er. Men forskerne har det nok på følelsen.
