Trangen etter å drive ekstremsport og motstanden mot å prøve et nytt pizzafyll kan begge ha å gjøre med hvordan signaler sendes rundt i hjernen.

En ny studie viser at nettverket mellom ulike hjernesentre er svært forskjellig hos mennesker som ikke har noen problemer med å hive seg uti nye opplevelser, sammenlignet med dem som liker å holde seg til det trygge og kjente.

Det hevder forskere ved universitetet i Bonn.

Forskerne ga forsøkspersoner standardiserte spørreskjema med spørsmål som ”Tilbringer du helst helgen innendørs?”, ”Skifter du ofte jobb?” og ”Liker du best å feriere på samme sted?”, og delte så deltakerne i forskjellige nysgjerrighetskategorier.

Deretter brukte de en ny bildeteknikk, traktografi, som gjør det mulig å se de nevrologiske forbindelsene mellom bestemte hjerneregioner.

Fram til nå har det kun vært mulig å studere nervecellers forbindelse i dissekerte hjerner hos døde mennesker.

- Resultatene viste at nysgjerrige mennesker har en spesielt godt fungerende forbindelse mellom striatum og hippocampus, forklarer ansvarlig forsker for studiet, Bernd Weber, til Berliner Morgenpost.

I striatum sitter belønningssystemet som stimulerer mennesker til målrettede handlinger.

Hippocampus er stedet der ferske minner lagres. Hvis hippocampus identifiserer en opplevelse som ny, sender den signaler til striatum. Der frigjøres stoffer som skaper positive følelser.

Ligger i genene

Som del av studiet så forskerne etter to typer oppførsel: søken etter nye erfaringer og belønningsavhengighet.

Folk som stiller seg i kø foran Apple-forretninger over hele verden for å skaffe seg den første utgaven av iPhone, er et godt eksempel på første kategori.

Belønningsavhengighet handler derimot om behovet for sosial godkjennelse og ikke å bevege seg for langt unna hverdagsrutinene.

Det er ikke helt klart når i livet nysgjerrighet og eventyrlyst skapes. Det kan være at spedbarn fra fødselen av har god forbindelse mellom hjerneregionene, og er medfødt mer nysgjerrig enn andre.

Men det kan også hende at disse forbindelsene modnes de første månedene – og at de blir sterkere ved at barnet får mange impulser fra omgivelsene og dermed ”lærer” nysgjerrighet.

At det ikke finnes noe eget sentrum i hjernen for nysgjerrighet, overrasket ikke Weber og kollegene.

- Når mediene skriver om ”hjernesenter for angst eller savn”, tar de færreste forskere det seriøst, sier han, og mener det nå er utbredt lærdom at nøkkelen til vår personlighet ligger i hjernens innfløkte nettverk.

Referanse:

Michael X Cohen, Jan-Christoph Schoene-Bake, Christian E Elger & Bernd Weber; Connectivity-based segregation of the human striatum predicts personality characteristics; Nature Neuroscience; 23. november 2008; doi:10.1038/nn.2228.

Berliner Morgenpost: Das Hirnnetz, das die Neugier zeigt