Det skal ikke så mye til før du plutselig husker at du hilste på Snurre Sprett i Disneyland - et sted han aldri har satt sine ben. Snurre Sprett er (som alle vet?)en karakter fra Warner Bros.

Det er også fort gjort at du husker å ha kysset en frosk, eller var vitne til en demonisk besettelse, selv om det ikke har noe med virkeligheten å gjøre.

Forestilte situasjoner

Hukommelsen fungerer ikke som et videokamera. Minnet er selektivt, og noen ganger veldig kreativt. I en studie av hvordan minner blir hentet opp, særlig gjennom bruken av suggestive intervjuer, har den kognitive psykologen Elizabeth Loftus plantet falske minner hos frivillige i flere studiegrupper.

Forsøkene ble gjort ved at forsøkspersonene først måtte gjennomføre et sett handlinger som blandet det dagligdagse - som å kaste mynt og kron - med det uvanlige og bisarre - som å knuse konfekter med tanntrådesker.

Senere bad forskerne de frivillige om å forestille seg at de hadde gjort forskjellige ting den dagen, som for eksempel å kysse en frosk.

Ble “virkelig”

På et senere tidspunkt ble deltakerne bedt om å huske tilbake på sine handlinger den dagen. 15 prosent hevdet at de hadde utført noen av handlingene som de egentlig bare hadde forestilt seg.

I en annen studie viste Loftus hvordan falske minner kan plantes visuelt. Sammen med kollegaene viste hun forsøkspersoner en falsk reklame på trykk. Denne beskrev et besøk i Disneyland hvor personene ville møte Snurre Sprett.

Etterpå hevdet 33 prosent at de hadde hilst på den gulrotspisende tegnefilmfiguren i fornøyelsesparken hvor du kan være trygg på at han aldri vil dukke opp.

Antallet falske minner økte når forsøkspersonene ble utsatt for den falske reklamen flere ganger. I en av undersøkelsene mente 36 prosent at de hadde tatt Sprett i hånda.

Minnet er ikke til å stole på

Loftus er en av USAs mest fremstående psykologer, og en pioner innenfor dette forskningsfeltet. Hennes studier består av tre tiår med forskning som viser at minnet er svært mottagelig for forvrengning og forurensning.

Tidligere arbeider har vist at mennesker kan ledes til å huske kjente eller vanlige erfaringer, selv om det er sannsynlig at hendelsene aldri har forekommet.

Mye av arbeidet hennes har fokusert på falske påstander om fortrengte minner om seksuelt misbruk.

Ekspertvitne i rettssaker

Hun har også vist at forklaringer fra øyenvitner i rettssaker ofte er unøyaktige. Selv har hun vært ekspertvitne i flere av USAs mest høyprofilerte rettssaker.

Måten hun har klart å plante falske minner på i de nyeste undersøkelsene, utfordrer argumentet om at suggestiv intervjuteknikk er pålitelig når det gjelder å bringe virkelige minner til overflaten, heller enn å plante falske minner.

Bjugn-saken

Uken som gikk fikk Ulf Hammeren medhold i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det handler om en av 1990-tallets mest omtalte straffesaker her i landet, nemlig Bjugn-saken og påståtte overgrep mot et stort antall barn i en barnehage.

Psykologene som intervjuet barna fra Bjugn benyttet blant annet suggestiv intervjuteknikk.

Man kan dermed også tenke seg hvordan lekkasjer i pressen kan ødelegge vitneutsagn. Dersom politiet avhører et vitne etter avisoppslag, kan dette påvirke hukommelsen. Mennesker har ulike evner til å iaktta og huske.

Lenker:

Hjemmeside: Elizabeth F Loftus
Biografi: Elizabeth Loftus
University of California, Irivne: Pressemelding
Sceptics Dictionary: False memory
ScienceDaily: I Tawt I Tawt A bunny Wabbit at Disneyland New Evidence Shows False Memories Can Be Created
Loftus: Creating false memories
Loftus: The formation of false memories
Tidsskrift for norsk psykologisk forening: Falske minner fremtrer som ekte
rettsnorge.no: Sakkyndiges virksomhet i bjugnsaken