Alle merker av og til at hukommelsen ikke er til å stole på. Du kommer en time for sent til møtet, fordi du var overbevist om at det begynte klokken ti. Eller du er skråsikker på det riktige svaret i quizz-konkurransen, mens du egentlig er helt på jordet.

En mager trøst i slike situasjoner er at hjernen din faktisk “vet” forskjellen på ekte minner og falske minner, i følge en ny undersøkelse som er publisert i Science.

Forsøkspersoner

Forskerne ved Daegu-universitetet i Sør-Korea utførte undersøkelsen ved hjelp av 11 forsøkspersoner.

Først fikk de se en rekke ord eller kombinasjoner av ord innenfor bestemte kategorier, for eksempel “husdyr”.

Deretter skulle forsøkspersonene prøve å huske hvilke ord og uttrykk de nettopp hadde sett, og gradere hvor sikre de var på at de husket riktig.

Samtidig registrerte forskerne hjerneaktiviteten deres ved hjelp av magnetresonanstomografi (MR).

Analysene viste at når forsøkspersonene var sikre på at de husket riktig, og også hadde rett, økte blodgjennomstrømningen til den delen av tinninglappen i storehjernen der hippocampus ligger. Hippocampus har funksjoner knyttet til hukommelse og romlig orientering.

Tomme minner

Men når forsøkspersonene var like sikre på at de husket riktig, men i virkeligheten tok feil, økte aktiviteten i stedet i pannelappen, i den fremre delen av hjernen.

Denne delen av hjernen behandler sanseinntrykk som oppleves som kjente eller gjenkjennelige, men som man ikke klarer å knytte noen konkrete minnebilder til.

- Dette er tomme minnebilder - omtrent som når du ser et menneske du er sikker på å ha sett tidligere, men verken klarer å huske navnet på vedkommende, eller hvor du har sett personen før, kommenterer Roberto Cabeza (Ph.D.), som har utført undersøkelsen sammen med kollega Hongkeun Kim.

Økt rettssikkerhet

Nå håper forskerne at den nye forståelsen av hvor i hjernen ekte og falske minner behandles, en dag kan bidra til å øke rettssikkerheten.

- Kanskje kan nøyaktige målinger av hjerneaktiviteten sannsynliggjøre om vitner i rettssaker har ekte eller falske minnebilder av en hendelse, kommenterer Cabez.

Forskerne skriver at denne typen hjerneskanning tidligere har vært foreslått for å avsløre vitner som lyver med vitende vilje. Men de antyder altså at metoden også kan brukes til å avsløre vitner som tror de snakker sant, når de egentlig ikke har konkrete minnebilder fra hendelsen til forteller om i vitneboksen.

Alzheimers sykdom

I følge undersøkelsen har tidligere studier allerede påvist at ekte minnebilder og den vagere følelsen av gjenkjennelighet behandles atskilt. Og mens evnen til å huske detaljert normalt svekkes med årene, beholdes evnen til vag gjenkjennelighet også i høy alder.

- Unntaket er hos Alzheimer-pasienter. Hos dem ser vi at begge former for hukommelse svekkes, skriver Roberto Cabeza.

Forskerne mener derfor at måling av aktivitet knyttet til gjenkjennelighet kanskje kan bidra til tidligere diagnostisering av Alzheimers sykdom enn det som er mulig i dag.

Referanse:

Hongkeun Kim og Roberto Cabeza; Trusting Our Memories: Dissociating the Neural Correlates of Confidence in Veridical versus Illusory Memories; J. Neurosci. 2007 27: 12190-12197; doi:10.1523/JNEUROSCI.3408-07.2007.

Lenke:

Nature: False memories show up in the brain