Triste, skeptiske og negative folk har endelig fått noe å skryte av: De er bedre øyenvitner, husker bedre og tenker klarere enn glade og muntre personer, skal man tro en australsk undersøkelse.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Å arrangere veskenappinger og offentlige krangler er ikke noe forskere gjør hver dag, men psykologer fra University of New South Wales i Sydney brukte nylig slike metoder for å undersøke hvor mye testpersonene husket i etterkant.
- Resultatene viser at vitnebeskrivelser fra mennesker i dårlig humør har større sjanser for å være riktige enn de fra personer i godt humør, sier psykologiprofessor Joseph Forgas.
Kranglet i forelesningssalen
I ett eksperiment opplevde studentene som deltok i undersøkelsen at en fremmed person trengte seg inn i forelesningssalen og kranglet med foreleseren.
En uke etter hendelsen ble øyenvitnene testet for å sjekke hvor mye de husket. Først fikk de se en kort timinutters videofilm som gjorde dem glade, nøytrale eller i dårlig humør.
Etter denne oppvarmingen fylte de ut et spørreskjema om det som hadde skjedd en uke før - men noen av spørreskjemaene inkluderte også gale påstander om hendelsen.
Forstyrrer tankene
Forskerne oppdaget at de som hadde sett den deprimerende filmen husket mer nøyaktig hva som hadde skjedd enn de som så gladfilmen.
- Når vi skal huske noe vi selv har opplevd, setter vi i gang en rekke tankeprosesser som kan påvirkes og forstyrres. Humøret kan påvirke den kritiske tankegangen, hevder Forgas.
Når vi er i godt humør er det mer sannsynlig at det vi husker om tidligere hendelser er blandet opp med irrelevant informasjon, sier han.
"Joseph Forgas."
Undersøkelsen viste også at deltakerne stolte mest på hukommelsen når de var glade og fornøyde – selv om det var da de faktisk bommet mest.
Bedre kritisk tenkning
I et annet eksperiment ble testpersoner i godt, nøytralt eller dårlig humør bedt om å skrive ned argumentene for en bestemt sak. Da svarene ble undersøkt for å sjekke hvor gode og overbevisende argumentene var, var det igjen de triste og negative som var mest effektive i kritisk tenkning og kommunikasjonsevne.
Forgas mener ulikt humør kan henge sammen med menneskers utvikling. I fortiden måtte vi være defensive og på vakt i farlig miljø, og kunne bare slappe av dersom omgivelsene var trygge.
- Det virker logisk fra et utviklings-synspunkt. Dyr som er årvåkne og følger godt med er raskere til å oppfatte farer i omgivelsene, påpeker psykologen.
Funnene støtter teorien om at forskjellig humør er evolusjonære signaler. Negativt, dårlig humør setter i gang mer systematisk og årvåken behandling av informasjon. Godt humør signaliserer vennlige, ikke-truende omgivelser der vi ikke trenger å være så mye på vakt.
