Mennesker kan samarbeide og leve med digre sosiale grupper, for eksempel i en by. (Foto: blvdone / Shutterstock / NTB scanpix)

Var det kjemien i menneskehjernen som gjorde at vi tok over verden?

Det er kanskje en av hovedårsakene til at våre forfedre har spredd oss over hele verden. En forskergruppe prøver å forklare menneskets suksess med hjernekjemi.

Mennesker er ekstremt sosiale dyr. Vi kan samarbeide med hverandre i alt fra små familiegrupper til globale, kompliserte organisasjoner. Den israelske historieprofessoren Yuval Harari mener dette samarbeidet er en av hovedårsakene til menneskenes suksess.

Men hvor kommer disse evnene fra? Alt dette samarbeidet krever spesielle sosiale ferdigheter, som for eksempel empati, avansert språk og altruisme. Disse egenskapene har blitt forsterket og utviklet gjennom millioner av år med evolusjon, og en amerikansk forskergruppe har en hypotese om at helt spesiell hjernekjemi er med på å gi mennesker disse evnene.

De kobler noen av disse egenskapene til hjernedelen som kalles striatum. Dette er hjerneområdet som henger sammen med motorikk, men det påvirker også hvordan individer forholder seg til andre i sosiale sammenhenger, ifølge forskerne.

De har sett på aktiviteten og oppbygningen i striatum hos mennesker, og sammenlignet den med aktiviteten hos andre primater, som for eksempel sjimpanser, gorillaer og makaker.

Forskerne mener de kan identfisere forskjellige «personlighetstyper» basert på forholdet mellom kjemiske signalstoffer i striatum. Dette er kjente nevrotransmittere som for eksempel dopamin og serotonin.

Mennesker skilte seg tydelig fra de andre apene.

Mer konforme

Den menneskelige kjemiske «profilen» blir koblet med sosiale egenskaper som å være underlegne i sosiale sammenhenger, og å være svært påvirket av hvordan andre oppfører seg rundt dem.

Ifølge denne hypotesen, er hjernekjemien i striatum med på å gjøre mennesker mer konforme og mer sensitive på å plukke opp sosiale signaler.

Dette er i sterk motsetning til «profilen» til andre aper, som viser tegn på å være mer individualistiske, dominante og aggressive innad i gruppa.

Dette er foreløpig bare en hypotese, og de «kjemiske profilene» er basert på forskning på mange forskjellige dyrearter og mennesker. Hvis du vil se nøyere på sammensetningen av nevrotransmittere, kan du ta en kikk på forskningsartikkelen, som er publisert i tidsskriftet PNAS.

Sjimpanser er også sosiale dyr, men i mye mindre skala enn oss. De lever i flokker på mellom 15-150 individer. Dette bildet er fra Uganda. (Foto: Alain Houle (Harvard University)/CC-BY 4.0)

Evolusjon

Forskerne spekulerer på om noen tidlige menneskearter levde med begynnelsen på denne menneskelige «kjemiske profilen». Den økte sosiale følsomheten kan ha gitt bedre sjanser for å overleve, og etter hvert ble våre forfedre mer og mer tilpasset et komplekst sosialt liv.

Vi tilhører Homo-slekten (Homo sapiens), som skal ha oppstått for rundt 2-3 millioner år siden i Afrika. Begynnelsen på denne slekten kjennetegnes ved at det skjedde store endringer i hjernekapasiteten.

Forskerne spekulerer i om endringene i hjernekjemi kan ha vært med på å drive fram de store endringene, som for eksempel utviklingen av språk.

Igjen, dette er bare en hypotese, og forskerne vil aldri kunne undersøke striatum hos utdødde menneskearter for å se hvordan profilen har endret seg gjennom årtusenene, men de vil fortsette å utforske hypotesen.

Referanse:

Raghanti  mfl: A neurochemical hypothesis for the origin of hominids. PNAS, 2018. DOI: 10.1073/pnas.1719666115. Sammedrag

Powered by Labrador CMS