Forskning gir nytt håp til lamme

Britiske forskere har klart å gjenopprette bevegeligheten til en lam apehånd. Innen fem år skal det samme prøves på mennesker. – Dette kan endre livene til mange pasienter, sier norsk professor.

Publisert
Forskere tror de kan hjelpe personer som har blitt lam etter hjerneslag. (Foto: Newcstle University)
Forskere tror de kan hjelpe personer som har blitt lam etter hjerneslag. (Foto: Newcstle University)

I samarbeid med


 

Symptomer og tegn på slag

S - språk: Problemer med å snakke eller forstå enkle ord/setninger

L - Lammelse: Halvsidig nedsatt kraft og førlighet i arm/bein. Be pasient løfte armene

A - Ansiktsskjevhet: Sikling/Snøvling - be pasinenten vise tenner/mile

G - Gangvansker: Faller over mot en side / Bein på samme side svikter

Å være lam skulle man i utgangspunktet tro var en irreversibel tilstand, men britiske forskere gir nytt håp for en rekke pasienter.

En gruppe forskere ved Newcastle University har lyktes med å gjenopprette bevegeligheten i en apearm som var helt lammet.

Det kommer frem i en studie publisert i Frontiers of Neuroscience.

Håpet er at funnene i fremtiden skal kunne bidra til nye behandlingsmetoder for mennesker som lider av lammelser i armer som følge av skade på ryggmargen. Også slagrammede personer skal kunne hjelpes av behandlingen.

Nye fremskritt

I løpet av de siste årene har det til stadighet blitt presentert nye gjennombrudd innen nevrologiske lidelser. Personer som lider av tilstander som før var umulig å behandle, blir nå spådd en lys fremtid.

Et eksempel på nye hjelpemidler er eksoskjelett. Disse lar lamme personer gå og løfte objekter igjen, takket være en slags robotdrakt som bærer vekta for dem.

Både eksoskjelett og kunstige robotproteser baserer seg på lesing av hjernebølger.

Det gjør også Newcastle-forskernes nye metode.

Datamaskin som budbringer

Men først litt om selve eksperimentet forskerne gjennomførte:

Forskerne trente først en ape til å gripe tak i et håndtak. Deretter ga de apen et medikament som midlertidig lammet den i noen timer. På dette tidspunktet var apen i praksis helt lam.

Elektroder ble så festet til apens hjerne og disse elektrodene var koblet til en liten datamaskin som tolket hjernebølgene. Datamaskinen var videre koblet til apens ryggmarg – også her var det festet elektroder.

Hjernebølgene – signalene om å bevege armen, nådde egentlig ikke fram nå, på grunn av lammelsene. Armen fikk rett og slett ikke beskjed om røre på seg.

Datamaskinen fungerte imidlertid som et mellomledd – som en budbringer, og sendte signalene videre til musklene i armene, som sørget for at apen kunne gripe tak i håndtaket igjen.

– Når noen har en skadet pannelapp eller ryggmarg er problemet at signalet fra hjernen, som skal til musklene, ikke kommer frem. Det vi har gjort er å gjenopprette denne tilkoblingen slik at signalet som skal fortelle armen om å bevege på seg, når frem til ryggmargen, sier forsker Andrew Jackson i en pressemelding.

Ifølge Jackson, som deltok i studien, er neste steg å utvikle en teknologi som er så liten at den kan bli et implantat i kroppen. Foreløpig er datamaskinen for stor til at den kan være praktisk.

Professor David Russell mener studien er solid og meget interessant. (Foto: Universitetet i Oslo)
Professor David Russell mener studien er solid og meget interessant. (Foto: Universitetet i Oslo)

Forskerne er optimistiske og tror på en rask utvikling.

– Innen fem år tror jeg at vi har et implantat som er klart for mennesker, sier Jackson.

– Kan endre liv

David Russell er professor ved Nevrologisk avdeling på Universitetet i Oslo – han synes studien er svært lovende.

– Resultatene fra denne studien åpner for nye behandlingsmuligheter i de neste årene, som forhåpentligvis kan hjelpe hjerneslagpasienter med lammelse til å få noen bevegelser tilbake i deres armer og hender, sier Russell til NRK.no.

– Dette vil representere et stort fremskritt når det gjelder deres uavhengighet og livskvalitet.

Russell forteller at omtrent 80 prosent av alle slagrammede pasienter opplever en ensidig svakhet eller lammelse. Dette kan påvirke både armer, bein og ansikt.

– Bruk av denne metoden alene eller i kombinasjon med andre rehabiliteringsmetoder kan muligens resultere i signifikant forbedring i håndfunksjon. Dette kan endre livet til pasienter med lammelse etter hjerneslag.

Professoren synes det er viktig å understreke viktigheten av å forebygge skader, slik som lammelse, ved å handle raskt dersom man blir rammet av hjerneslag.

– Publikum har fortsatt dårlig kunnskap når det gjelder symptomene og tegnene på hjerneslag og de er ikke klar over at hvert minutt teller når det gjelder behandling. De ofte kommer til sykehus for sent. Hjernen taper 2 million celler per minutt, sier Russell og viser til tegnene man skal se etter (se faktaboks).