Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Glenn Johansen har tinnitus. Se videoen der han forteller hvordan han håndterte plagen. (Video: UiO)

Et enkelt spørreskjema avdekker plager med tinnitus

Fastleger og andre kan bruke skjemaet til å finne ut hvordan pasientene opplever øresus og hva de trenger for å redusere plagene.

Publisert

Mange er plaget av tinnitus, eller øresus som det også kalles. 10-20 prosent av befolkningen har denne plagen.

Tinnitus kan oppleves på mange forskjellige måter. Piping eller susing i ørene er vanlig.

Årsaker til tinnitus

Det er mange årsaker til at noen får tinnitus, at lyden fortsetter og blir plagsom. Det kan være endringer i hørselsorganet når du blir eldre, støyskader fra langvarig eller plutselig høy lyd, og stress over lengre tid.

Men også andre ting kan forårsake tinnitus. Derfor er det viktig at fastleger og annet hørselsfaglig personell kartlegger dette bredt nok. Grundig kartlegging vil øke sannsynligheten for at du får riktig behandling.

Mange med tinnitus opplever økt stress og frustrasjon på grunn av lyden. Det kan gi dem dårligere søvnkvalitet og konsentrasjonsvansker. Blir de gående for lenge uten å få god nok hjelp, kan de utvikle angst og depresjon.

– At tinnitus påvirker livskvaliteten, er det ingen tvil om, sier Martin Sørensen, tidligere masterstudent ved Institutt for spesialpedagogikk på Universitetet i Oslo.

Kartlegging gir riktig hjelp

Sørensen skrev om tinnitus i sin masteroppgave. Han hadde forstått hvor viktig det er å kartlegge hvilke plager tinnituspasienter har, for å kunne gi dem adekvat hjelp.

Martin Sørensen, tidligere masterstudent ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Martin Sørensen, tidligere masterstudent ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Han oppdaget at det ikke fantes et eneste forskningsbasert spørreskjema på norsk. Da bestemte han seg for å undersøke om en norsk versjon av et engelsk spørreskjema om tinnitus holdt mål.

Masteroppgaven ga resultater som han kunne bygge videre på i en forskningsartikkel sammen med sine veiledere, daværende postdoktor Linda Larsen og universitetslektor Guri E. Nielsen ved Institutt for spesialpedagogikk.

Fra øret til hjernen

Guri Engernes Nielsen er audiopedagog og har arbeidet lenge med tinnitus-pasienter.

– Tinnituslyden er et lydsignal som sendes til hjernen fra et eller annet sted i hørselsorganet, som oftest fra hårcelleområder i sneglehuset. Og akkurat som med andre lyder, så vil hjernen behandle dette lydsignalet, forklarer Nielsen.

Hvor mye du bryr deg om lyden, påvirker hvordan hjernen din behandler den.

– Vi snakker her om lyden kun blir bearbeidet i hørselsområdet i hjernen, eller om lyden også aktiverer bevisste og følelsesmessige områder. Dette er godt dokumentert gjennom både nevrofysiologiske og kognitive modeller, sier Nielsen.

Forskernes råd til deg som har tinnitus

1. Søk hjelp tidlig hos fagpersoner med kompetanse på tinnitus. Riktig og tilpasset behandling kan forebygge at tinnitus utvikler seg til en større plage. For mange kan kunnskap om hva tinnitus er, være nok i seg selv.

2. Lær deg avslapningsøvelser. Det kan hjelpe deg med pust og muskelspenninger, noe som igjen demper stress og tinnitus og gir deg bedre søvn.

3. Ikke bekymre deg for at lyder gjør tinnitusen verre. Påvirkningen er midlertidig, og tinnitusen vil roe seg ned etter kort tid. Det kan hjelpe å bruke bakgrunnslyder eller hvit støy for å filtrere lyden du har i ørene eller i hodet

4. Øv deg på fokusere på andre ting. Jo mer opptatt du er av ting du ser, hører eller tenker på, jo mer vil tinnitusen komme i bakgrunnen. Finn de distraksjonene som fungerer for deg.

5. Hvis du har fått påvist nedsatt hørsel og opplever tinnitus som plagsom, ikke nøl med å prøve høreapparat. Du vil høre bedre og det kan lindre tinnitusen. Det finnes også programmer som kan legges inn i høreapparatene for å behandle tinnituslyden.

Godt skjema fanger opp plagene

Spørreskjema er en god metode for å kartlegge hvordan en person opplever tinnitus nå og tidligere.

– Vi spør om tinnitus kom gradvis eller om den kom plutselig. Og vi spør om tinnitusen kommer i perioder eller om den er der hele tiden, forklarer Martin Sørensen.

Hvor sterk tinnitusen oppleves, blir også målt i spørreskjemaet. Skalaen går fra 1 til 100, der 1 er veldig svak styrke og 100 er veldig sterk styrke.

Men spørreskjemaer må være gode nok. Hvis fagfolk bruker spørreskjemaer som ikke er undersøkt med forskningsmetode, kan det føre til varierende og upålitelige resultater.

Testet på 200 med tinnitus

Først og fremst handler det om hvor pålitelige spørsmålene er. Får man får likt svar på samme spørsmål hver gang? Dette kalles relabilitet.

– Et spørreskjema må også ha god validitet. Det betyr at spørsmålene fanger opp det de er ment til å fange opp og som vi ønsker å ha svar på, sier Sørensen.

Universitetslektor Guri E. Nielsen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.
Universitetslektor Guri E. Nielsen ved Institutt for spesialpedagogikk, UiO.

Han kvalitetssikret et spørreskjema om tinnitus som var oversatt til norsk fra engelsk. Skjemaet har blitt oversatt til flere andre språk og er brukt i flere land.

– Jeg testet det norske spørreskjemaet på over 200 personer med tinnitus, sier Sørensen.

Tommel opp

Resultatene viser at spørreskjemaet hadde både god validitet og god relabilitet.

– Det er fint å vite at et spørreskjema som tar maks 10 minutter å fylle ut, faktisk holder mål, sier Sørensen.

– Vi kan med hånden på forskerhjertet gi spørreskjemaet tommelen opp. Dette er et stort og viktig skritt for den norske tinnitus-befolkningen, sier Linda Larsen, forsker og medforfatter på forskningsartikkelen.

– Det gir en pekepinn på hva pasienten trenger hjelp med, for at plagene skal reduseres, avslutter Sørensen.

Referanser:

Martin Sørensen mfl: A preliminary validation of a Norwegian version of the Tinnitus Sample Case History Questionnaire, Scandinavian Journal of Psychology. Open Access, 2020. https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/sjop.12605

Om prosjektet:

Martin Sørensens kvalitetssikret den norske oversettelsen av tinnitus-spørreskjemaet «Tinnitus Sample Case History Questionnaire» som allerede har blitt oversatt til flere andre språk. Det originale spørreskjemaet har påvist god validitet og reliabilitet og er brukt i flere engelsktalende land.

Den norske oversettelsen av spørreskjema anbefales til bruk av både fastleger og øre- nese- og hals leger, samt audiografer, audiopedagoger og andre klinikere som møter tinnituspasienter.

Martin Sørensen: Forhåndsvalidering av den norske oversettelsen av Tinnitus Sample Case History Questionnaire: en pilotstudie. En artikkelbasert masteroppgave. Institutt for spesialpedagogikk. Det utdanningsvitenskapelige fakultet. UiO. 2018. https://www.duo.uio.no/handle/10852/64414