Skrekkslagen etter skrekkfilmen? I så fall er det øynene som røper deg. Ny forskning viser nemlig at det først og fremst er blikket som uttrykker følelsen av frykt.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ansiktsuttrykk er langt mer enn fiffige folder i fleisen. Det er et avansert kommunikasjonssystem, hvor musklene rundt øynene og munnen lager kompliserte oppstillinger som kan signalisere alt fra hoppende glede til glødende hat.
Men hvilke deler av hjernen oppfatter uttrykkene, og hvordan? Ei dame med hjerneskade har kastet nytt lys over hjernens oppfattelse av skrekk. Skaden får nemlig kvinnen til å kikke på andres munn for å finne ut hva de tenker. Og hun klarer ikke å kjenne igjen forskrekkede fjes.
Dette er en indikasjon på at det først og fremst er øynene som forteller at vi er skrekkslagne, mener forskerne.
Nyttige hjerneskader
Forskning i den menneskelige hjerne kan være en komplisert greie, blant annet fordi det strengt tatt ikke er etisk ok å stikke saker inn i hodet på prøvekluter for å teste ut teorier. Men av og til dukker det altså opp mennesker som har fått hjernen forandret av en skade eller sykdom.
Et team av forskere fra University of Glasgow har studert en 38 år gammel kvinne med skader i amygdala, en del av hjernen som vanligvis sysler med gjenkjenning av uttrykk. Kvinnen har ingen problemer med å oppfatte at folk er glade, triste eller forbanna, men er helt ute av stand til å se at folk er redde.
I utgangspunktet lurte forskerne på om skaden hadde ødelagt spesielle hjernekoblinger som var nødvendige for å kjenne igjen skrekk. Så oppdaget de imidlertid at kvinnen unngikk å kikke på andres øynene for å finne ut hva de følte, men i stedet konsentrerte all oppmerksomheten rundt munnen og nesa.
Øynene snakker
"Edderkoppskrekk? I så fall gjorde du nok store øyne da du så denne."
Mens munnen lett røper både glede og sinne, ser oppsperrede øyne ut til å være det viktigste tegnet på frykt. Dermed tolket den skadede hjernen ansiktsuttrykket til vettskremte mennesker som nøytralt.
Da kvinna ble oppfordret til å holde øye med blikket, økte imidlertid evnen til å kjenne igjen frykt betraktelig. Men forbedringa varte ikke lenge. Hvis forskerne sluttet å minne om at det gjaldt å holde fokuset på øynene, festet det seg snart ved munnen igjen.
Hvitt = frykt
Resultatene fra Glasgow University stemmer også overens med fryktforskning fra University of Wisconsin. Der har et team av vitenskapsfolk kommet fram til at det er det hvite i øynene som røper redsel.
Teamet gjorde forsøk hvor de viste korte glimt av sorte bilder hvor bare øyehviten syntes, etterfulgt av et ordentlig bilde av et nøytralt ansikt. Noen av de sorte bildene hadde smale øyehviter som indikerte et avslappet uttrykk, mens andre lignet store oppsperrede øyne.
Det viste seg at øynene med store hviter fikk amygdala til å reagere fire ganger så mye som de smale øynene. Da forskerne snudde om fargene på bildet, slik at øyenhvitene ble sorte i et ellers hvitt bilde, var det imidlertid ingen forskjell på reaksjonene.
Dermed konkluderer teamet altså med at det er andelen hvitt i øynene til våre medmennesker som gir hjernen vår inntrykk av at de er redde.
Referanser:
R. Adolphs, F. Gosselin, T. W. Buchanan, D. Tranel, P. Schyns & A. R. Damasio, A mechanism for impaired fear recognition after amygdala damage, Nature 433, 68 - 72, 06 January 2005; doi:10.1038/nature03086.
P. J. Whalen, J. Kagan, R. G. Cook, F. C. Davis, H. Kim, S. Polis, D. G. McLaren, L. H. Somerville, A. A. McLean, J. S. Maxwell & T. Johnstone, Human Amygdala Responsivity to Masked Fearful Eye Whites, Science, 17 December 2004, p 2061.
