Har du lagt på deg? Og hvordan går det med hemorroidene dine? Slikt bør vi helst ikke spørre om på bussen eller i vennelag, men risikoen for at du likevel tråkker uti, øker med alderen.

Endringer i hjernen ettersom vi blir eldre gjør det nemlig vanskeligere å bedømme hva som er akseptable temaer.

En undersøkelse ved australske University of New South Wales nylig viste at personer i alderen 65-93 år hadde større tendens til upassende prat på offentlige steder enn 18-25-åringer.

- Det var ikke fordi de eldre var mer interessert i personlige spørsmål enn de unge, sier psykologiprofessor William von Hippel.

- Faktisk var de unge mer troendes til å stille hverandre personlige spørsmål, men de gjorde det som regel på tomannshånd.

Sykdom og familieproblemer

I undersøkelsen ble 41 yngre og 39 eldre testpersoner spurt om deres venner og bekjente ville ha stilt intime spørsmål om f.eks. sykdom, vektøkning eller familieproblemer på tomannshånd eller ute blant andre.

Det viste seg at eldre ikke var like nøye på forskjellen mellom privat og offentlig sted når de stilte personlige spørsmål.

Forskerne sjekket også hvordan testpersonene ville reagert på upassende spørsmål. Eldre reagerte sterkere på dette enn de yngre.

- Unge personer ble ikke særlig brydd når venner noen ganger tråkket over streken, men eldre droppet kontakten når bekjente spurte om private ting ute blant andre, sier von Hippel.

Menn på snakketoppen

Om unge og eldre prater ulikt, er det enda større forskjeller mellom kvinner og menn. Glem myten om kaklende kvinner: Menn snakker mer og lytter mindre, sier kommunikasjonsforsker Hans Jørgen Ladegaard ved Syddansk Universitets institutt for språk og kommunikasjon.

Han forsker på kjønnsforskjeller i kommunikasjon, og viser til en rekke undersøkelser der menn kommer ut på snakketoppen.

Far prater mest

- Når vi for eksempel analyserer kommunikasjonen i familier er det typisk at mannen snakker mest. Faktisk viser en av våre undersøkelser at han opptar 65 prosent av taletiden, sier Ladegaard.

- Rett nok er kvinnen den mest aktive. Hun stiller de fleste spørsmålene og holder samtalen i gang. Men når mannen først tar ordet, snakker han til gjengjeld i lengre tid.

Mens kvinner bruker samtalen som en sosial aktivitet, er menn mer resultatorientert, ifølge Ladegaard.

- Hvis vi i etterkant presenterer resultatene og spør mannen hvorfor han er den passive parten, svarer han ofte at han ikke trenger å vite mer.

- Kvinnen føler at det blir hennes ansvar å holde en dialog i gang i det hele tatt. De to kjønnene følger hver sine spilleregler.

Oppmuntrende kvinner

Grupper av menn og kvinner snakker også forskjellig. Menn lar enkeltpersoner ha ordet, en av gangen, mens kvinner bryter inn mer, avslutter hverandres setninger og lager oppmuntrende lyder som “virkelig?”, “mmm” og lignende.

- De holder samtalen gående ved å stille spørsmål til den som har ordet, og de diskuterer mer seg imellom. Når vi i etterkant blander kjønnene, virker det som kvinnenes innspill, nikk og smil får menn til å åpne seg og diskutere mer.

- Det tyder jo på at det har en psykologisk effekt når noen signaliserer at de hører hva vi sier, mener Ladegaard.

Det handler ikke om at ett kjønn kommuniserer dårligere enn et annet, understreker han.

- Generelt snakker vi om to subkulturer som av og til kolliderer. Menn og kvinner har noen ganger forskjellige normer når vi snakker til hverandre, og det bør vi være bevisste på.

Referanse:

W. von Hippel og S.M. Dunlop: “Aging, Inhibition, and Social Inappropriateness”, Psychology and Aging, Sept. 2005.