Nye studier har vist at kvinner med hjerneslag oftere enn menn har andre symptomer enn de klassiske, som lammelser og talevansker. Ambulansepersonell kan feiltolke symptomene som migrene, forvirring, eller høyt blodtrykk.

Unge kvinner har vagere symptomer på hjerneslag enn menn

Kvinner kan ha andre symptomer på hjerneslag enn menn. De har ofte ikke de klassiske symptomer som utydelig tale, vansker med å smile eller å løfte en arm. Uvitenhet kan forsinke livsviktig behandling.

Rask hjelp er avgjørende for å hindre alvorlige skader av blodpropp i hjernen. Da teller hvert minutt, og en må ringe ambulanse ved mistanke.

I 2015 lanserte Helsedirektoratet derfor kampanjen «Prate, smile, løfte » for å gjøre befolkningen bevisst på symptomer på hjerneslag.

Vansker med å prate, smile, eller bevege en arm kan skyldes lammelse etter slag.

Men ny forskning viser at disse klassiske symptomene ikke gjelder alle, skriver Ambulanseforum.no.

Forskningsnyheten ble først omtalt i Tidsskriftet.no, Den norske legeforening.

Klassiske symptomer gjelder 7 av 10

I overkant av 70 prosent av alle hjerneslag hadde ett eller flere symptomer som talevansker, lammelse av ansikt eller arm, viste evaluering av kampanjen.

Resten, hele tre av ti pasienter, hadde ikke disse symptomene.

Behandling av hjerneinfarkt:

Hjerneslag skyldes enten blodpropp i hjernen (85 prosent), eller hjerneblødning.

Før behandling må en ta CT- eller MR-bilde av hodet for å skille mellom hjerneblødning og hjerneinfarkt (blodpropp).

Hjerneinfarkt kan behandles med blodproppløsende medisiner, mekanisk utfisking av proppen eller i kombinasjon.

Dette reduserer funksjonshemming som lammelser, etter hjerneslag.

Trombolyse: Medisiner som løser opp blodproppen, kalles også «plumbobehandling». Behandlingen bør starte tidligst mulig, helst innen 3 timer, men kan gis inntil 4,5 time fra symptomdebut.

Trombektomi: Mekanisk «utfisking» av blodproppen. Brukes mest hvis proppen er for stor til å bli løst opp av trombolyse. Et tynt kateter føres inn i en arterie i lysken og videre opp til hjernen til stedet proppen sitter.

(Kilder: LHL, Helsedirektoratet og Legemiddelhåndboken).

– Disse ble antakelig diagnostisert senere og kom kanskje ikke til sykehus i tide til å få relevant behandling, sier Maren Ranhoff Hov til forskning.no.

Hun er seniorforsker ved nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus (OUS) og en av forfatterne av debattinnlegget.

Raskt til sykehus er avgjørende

Det er helt avgjørende å komme tidsnok til sykehus om man har hjerneslag, understreker Ranhoff Hov.

Ambulansepersonell er opplært til å ha fokus på ansiktslammelse og lignende.

– Men om ambulansetjenesten ikke gjenkjenner symptomer på hjerneslag, kan det føre til forsinket behandling, understreker Ranhoff Hov, som også underviser i paramedisin ved OsloMet.

Yngre kvinner har andre symptomer

I debattinnlegget omtaler Maren Ranhoff Hov sammen med medforfatterne en rekke nye studier om temaet.

Kvinner under 70 år som rammes av hjerneslag har andre, mer diffuse symptomer. Det viser en ny befolkningsstudie fra Australia med over 200.000 deltakere.

De har oftere en generell sykdomsfølelse, kraftløshet, angst, kvalme og hodepine. Og at bevisstheten deres er påvirket.

Ambulansepersonell feiltolker oftere deres symptomer som migrene, forvirring eller høyt blodtrykk.

Det viser to metaanalyser som nylig ble publisert.

– Dette er en stor gruppe som ikke fanges opp. Dette er helt ny kunnskap som viser behov for mer forskning på kvinner og hjerneslag, sier Ranhoff Hov.

Hør også om temaet på podcasten Stetoskopet.

Verdifull tid kan gå til spille

Fordi symptomene er så annerledes, vurderer ambulansepersonell om kvinnene har andre skader eller sykdommer i starten.

Feiltolkning av symptomer på hjerneslag kan føre til at yngre kvinner får forsinket akuttbehandling.

Dermed kan de få en dårligere prognose, som lammelser og andre svekkelser av funksjoner som er vanskelig å trene opp.

Ved hjerneinfarkt er selv få minutters forsinkelse før pasienten får behandling, avgjørende for prognosen.

– Etter fire og en halv time er det for sent å gi trombolyse, for eksempel, sier Hov, som også er stipendiat ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Varsling av sykehus

Det er viktig at ambulansepersonell identifiserer slagsymptomer. Da kan de forhåndsvarsle sykehus og få pasienten innlagt raskt, mener forfatterne.

Da kan akuttbehandling starte uten forsinkelser.

Nevrologene Else Charlotte Sandset og Maren Ranhoff Hov vil ha mer fokus på kvinners symptomer på hjerneslag, som avviker fra de klassiske «prate, smile, løfte»-tegnene.

Behandling av hjerneslag som skyldes blodpropp, går ut på å fjerne blodproppen enten ved blodproppløsende medikamenter eller ved mekanisk utfisking.
(Se faktaboks).

Rammes hjernen ulikt?

Symptomer på hjerneslag stammer fra det området i hjernen som er rammet av redusert blodtilførsel.

Hvordan hjernen rammes av hjerneslag kan være forskjellig hos kvinner og menn, tyder studier på.

Det kan være årsaken til ulike symptomer blant kvinner og menn.

Fra før er det kjent at kvinner blir hardere rammet etter hjerneslag enn menn. Flere kvinner blir uføre på grunn av funksjonshemninger etter slag enn menn.

FAST-undersøkelsen:

Prehospitalt personell og befolkningen er blitt trent i symptomer som opptrer hos 70 prosent av slagpasientene.

I ambulansetjenesten brukes den såkalte FAST-undersøkelsen, som står for Face, Arm, Speech, Time.

Forkortelsen henviser til de samme tre symptomene som i Helsedirektoratets kampanje, og understreker i tillegg at tilstanden er tidskritisk.

Må utarbeides nytt kompetanseverktøy

Manglende kompetansekrav i ambulansetjenesten gir slagpasienter med atypiske slagsymptomene en sårbarhet, mener Ranhoff Hov.

Fokuset på kjønnsforskjeller i slagsymptomer må løftes, både i befolkningen generelt og hos helsepersonell, mener de.

– Retningslinjene for behandling må oppdateres, til også å omfatte diffuse symptomer, sier hun.

Kompetanseverktøy for akuttetatene bør også omfatte kognitive ferdigheter, koordinasjon og orienteringsevne, mener artikkelforfatterne.

Nye studier på hjerneslag bør ta med kjønnsforskjeller i sine analyser.

Også kjønnsforskjeller ved hjerteinfarkt

Ved hjerteinfarkt er også symptomene ofte annerledes hos kvinner enn hos menn.

Mens menn har karakteristiske brystsmerter med stråling til arm og hals, har kvinner mer diffuse symptomer.

Dette har ført til større fokus på kvinnehjertet og kvinners symptomer ved hjertesykdom.

Debattinnlegget «Hjerneslag hos kvinner gir andre symptomer enn hos menn » er skrevet av nevrologene Maren Ranhoff Hov, Karianne Larsen, Ida Bakke, Else Charlotte Sandset.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

X. Wang mf: Differences in the pre-hospital management of women and men with stroke by emergency medical services in New South Wales. The Medical Journal of Australia, 13. juli 2022.

S. Shajahan mf: Sex differences in the symptom presentation of stroke: A systematic review and meta-analysis. International Journal of Stroke, 12. april 2022.

M. Ali mf: Sex Differences in Presentation of Stroke: A Systematic Review and Meta-Analysis. Stroke, 14. desember 2021.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS