Klart vi mennesker gjør mange teite ting.

Men alt i alt er det ingen tvil om at menneskets evne til å tenke og resonnere overgår alle andre skapninger på kloden, inkludert våre nærmeste slektninger sjimpansene.

Hvorfor er det slik?

Hva var det som gjorde at vår linje på livets tre plutselig skar ut til venstre og begynte på en hjerneutvikling som i løpet av noen få millioner år skulle gjøre oss til genier?

Og hvorfor har ikke noe lignende skjedd blant insektene eller fiskene, som tross alt har mye lengre fartstid på kloden enn pattedyra og primatene?

Store hoder ga enda mer intelligens

Det overordnede svaret er som vanlig: Vi er ikke helt sikre.

Mange ideer er lansert: For eksempel at vi utviklet større hjerner for å kunne kommunisere, organisere oss, sanke mat eller jakte.

Men nå kommer altså to britiske forskere med en ny ide. De tror rett og slett det er snakk om en løpsk utvikling uten noen særlig smart grunn. Resonnementet går som følger:

Vi hadde i utgangspunktet ganske store hjerner, som vår slektninger sjimpansene. Disse hjernene gjorde at ungene våre hadde digre hoder som var vanskelig å presse ut igjennom bekkenet under fødselen.

Dette førte i sin tur til en utvikling mot at ungene ble født stadig tidligere, mens hodene fortsatt var ganske små. Men skulle man ta vare på så små og lite utviklede spedbarn, var det en fordel å ha høy intelligens.

Som igjen ga unger med enda større hoder. Som måtte fødes enda tidligere. Som i neste omgang krevde enda mer intelligente foreldre.

Og slik gikk det i en løpsk runddans til vi endte med dagens kuppelhuer og tilhørende tenkeevner.   

Hvorfor ikke fisk?

Dette kan i så fall forklare hvorfor fisk eller insekter ikke utviklet noen art med menneskelig intelligens, skriver Steven Piantadosi og Celeste Kidd i siste nummer av PNAS.

Disse dyra legger jo egg.

Da kan en eventuelt diger skalle utvikle seg ferdig etter at egget har kommet ut. Og dermed vil ikke en større hjerne hos fisker kunne lede til en løpsk utvikling av intelligensen, slik det kan gjøre hos dyr som føder levende unger, skriver forskerne.

De innrømmer likevel at den nye ideen ikke kan gi svar på hvorfor akkurat menneskene ramlet inn i denne spiralen, mens andre pattedyr med stor hjerne – som delfiner eller sjimpanser – ikke gjorde det.

I tillegg må vi huske at Piantadosi og Kidds modell er nettopp det – en modell. Selv om den gir oss en mulig forklaring på hjernemysteriet, kan den ikke si om dette faktisk er løsningen.

Stor hjerne = intelligens?

En annen sak er så klart at det slett ikke hersker noen enighet om hva hjernestørrelse har å si for intelligensen.

• Les mer: Ravner kan være like smarte som sjimpanser 

I en gjennomgang i Frontiers in Human Neuroscience skriver Osvaldo Cairó at det er mye som taler for at hjernestørrelse henger sammen med intelligens. Men mye er også usikkert. 

Elefantens hjerne er for eksempel tre–fire ganger så stor som vår egen, uten at det betyr at den er mer intelligent enn oss.

Et bedre mål er antagelig hjernestørrelse i forhold til kroppen. Her ligger mennesket høyt oppe. Men ikke høyest.

• Les mer: Avslører hvilke dyr som er smartest 

Mus har like stor hjerne i forhold til kroppen som oss, uten at vi har sett tegn til imponerende intelligens fra den kanten. Og dyret som har aller størst hjerne i forhold til kroppen, er spissmus.

Det har ikke kommet noen nevneverdige innspill til kvantemekanikken derfra heller.

For å sitere konklusjonen til Cairó i Frontiers in Human Neuroscience:

– Mange spørsmål er fortsatt ubesvarte og det trengs åpenbart mye mer forskning på flerfoldige tema.

Til syvende og sist blir nok det avgjørende momentet som følger:

Er menneskene smarte nok til å finne ut hvorfor menneskene er så smarte?

Referanse:

S. T. Piantadosi, C. Kidd, Extraordinary intelligence and the care of infants, PNAS, mai 2016. Sammendrag.