Ravner kaster ikke bort tiden på å krafse med nebbet på det gjennomsiktige røret med mat, men går rett til åpningen. De scorer dermed like høyt som sjimpanser på samme test.

Ravner kan være like smarte som sjimpanser

Kråkefugler kan være like smarte som sjimpanser, selv om de har mye mindre hjerne, viser en svensk studie.

3.5 2016 04:00

Hittil har mange forskere trodd at de store apene er de smarteste dyrene på jorden, nest etter mennesker. Elefanter og hvaler har også vært sett på som svært intelligente, fordi de har så store hjerner.

Men størrelsen på hjernen er neppe hele forklaringen på hvor intelligente dyr er, viser en ny studie. Ravner løser nemlig oppgaver like godt som store aper, selv om de har mye mindre hjerner.

I hvertfall ifølge en studie som forskere ved Universitetet i Lund i Sverige har gjort, i samarbeid med britiske og tyske forskere.

Studien er publisert i tidsskriftet Journal of Royal Society Open Science.

God impulskontroll

Det er vanskelig å teste intelligens hos dyr, men god impulskontroll er ansett for å være et tegn på at dyr er smarte. Det betyr at dyra har evnen til å klare å overstyre de primitive impulsene sine, og heller velge en mer fornuftig atferd.

Mat-automater i ulike fasonger brukes mye for å måle dyrs intelligens. Da ser forskerne hva dyrene gjør for å få ut mat fra for eksempel et rør eller en boks.

I en amerikansk studie fra 2014, av 36 forskjellige dyrearter, gjorde menneskeaper og andre aper det klart best. Men kråkefugler ble ikke testet. Kråkefamilien består av fugler som ravn, skjære og nøtteskrike i tillegg til kråke. Disse fuglene har større hjerne enn de fleste andre fugler.

Men først litt mer om hvordan forskerne målte IQ-en til dyrene.

Dyrene skal få mat ut fra et rør

Forskerne plasserte fôr i et gjennomsiktig rør med åpning i begge ender. Utfordringen for dyrene var å få ut fôret ved å bruke endeåpningene i stedet for å prøve å ta det ut direkte gjennom glasset hvor de ser maten.

For å lykkes må dyrene beherske seg, og velge mer effektive strategier for å få tak i maten. Dyrene får minuspoeng hvis de prøver å ta maten ut gjennom glassveggen.

Store aper gjorde det best, og konklusjonen var at hjernestørrelsen var nøkkelen til å forklare intelligens. 

Ravner smartest

Men nå har doktorgradsstipendiaten Can Kabadayi fått ravner, kråker og kaier, en av de minste kråkefuglene, til å utføre den samme sylindertesten. Hensikten var å finne ut av hvor god impulskontroll disse fuglene har.

Til å hjelpe seg, allierte han seg med forskere ved Universitetet i Oxford i Storbritannia og ved Max Planck Institutt for ornitologi i Tyskland.

Først trente forskerne fuglene til å håndtere en ugjennomsiktig sylinder med et hull i hver ende. Så gjentok de testen med en gjennomsiktig sylinder. De primitive impulsene ville normalt få fuglene til å hakke løs på røret med nebbet der de så maten. Men alle ravnene valgte å gå rett mot endene på hvert eneste forsøk. Se video her: 

Kråker like smarte som gorillaer

Også kråkene og kaiene gjorde det nesten like bra, de brukte nebbet direkte i åpningene i 97 prosent av tilfellene. Det vil si at de presterer på samme nivå som gorillaer og bonoboer. En bonobo er en slags sjimpanse.

Dette viser at kråkefuglenes hjerner er temmelig effektive, til tross for at de har mye mindre hjerne, ifølge forskerne.

Spurven gjør det derimot dårlig. Den skjønner tegningen i bare 20 prosent av tilfellene. For det meste hakker de løs på røret først når de ser maten gjennom glasset. I grafen til høyre ser du hvordan de forskjellige fuglene presterte.


Eksperimentene med matautomatene viste stor forskjell mellom fuglene. Spurv hakket og prøvde å få maten ut gjennom glasset, mens ravn stakk nebbet rett inn i åpningene i endene. De fikk like god score som sjimpanser på denne testen. (Graf: Royal Society Publishing)

Intelligens kan også ha mye med tettheten av nerveceller og strukturen i hjernen å gjøre, tror forskerne.

Bare én av mange faktorer

Zoolog og universitetslektor Petter Bøckman ved Universitetet i Oslo mener studien er god, men at den bare avdekker én form for intelligens.

– Det disse forskerne har målt, er bare fuglenes evne til å la være å gjøre det åpenbare. Dermed bekrefter studien det vi har visst lenge, nemlig at kråkefugler er blant de mest intelligente av fuglene, ved siden av papegøyer, sier Bøckman.

Men det er kanskje å ta litt hardt i å si at de er like intelligente som sjimpanser. Denne egenskapen er bare ett av mange kriterier for å måle intelligens, understreker han.


– Det er kanskje å ta litt hardt i å si at ravner er like intelligente som sjimpanser. Denne egenskapen er bare ett av mange kriterier for å måle intelligens, understreker zoolog og universitetslektor Petter Bøckman ved UiO. (Foto: UiO)

– Vi vet ikke om disse fuglene klarer andre ting som primater klarer. Sjimpanser klarer for eksempel å se på mønstre på en dataskjerm og trykke riktig kombinasjon av taster.

Fra før vet vi at dyr som spiser variert og som lever i flokk, er mer intelligente enn de som spiser bare en ting og som er alene. Kråkefugler oppfyller disse kriteriene.

Skjæren smartest av alle fugler

Selv mener Bøckman at fugler har en annen form for intelligens enn pattedyr, og at skjæren er den smarteste fuglen.

– Skjæren scorer like bra som sjimpansen når man tester selvfølelse, som er en annen måte å måle intelligens på. Når de ser at forskeren har tegnet en flekk på pannen deres, prøver de å få den bort. Her scorer skjæren på nivå med sjimpanser og delfiner, forteller han.

Uglen derimot, som er et symbol på klokskap i vår kultur, er jo temmelig dum i forhold. Det samme er ørnen, som er så ekstremt tilpasset miljøet at den ikke trenger å være særlig smart for å få nok mat, forklarer han.

Hjernens vekt er ikke avgjørende

Det er heller ikke nytt at det ikke er hjernens absolutte vekt som avgjør intelligensen, ifølge Bøckman.

– Elefanten er en luring, men ut fra vekten på hjernen burde både elefanten og bardehvalen vært mye mer intelligent enn de faktisk er, forteller han. 

Da er hjernens vekt i forhold til kroppens vekt et bedre mål. Her scorer delfinen og mennesket høyere enn elefant og bardehval.

Men heller ikke det er hele historien. Mus har like stor hjerne i forhold til kroppen som oss, og likevel går de i fella, sier Bøckman.

Evolusjonen har tatt ulike veier

– Kråkefugler gjør det forbløffende bra, og det kan skyldes at evolusjonen har utviklet smarte dyr parallellt, på helt ulike måter, sier Can Kabadayi i en pressemelding. Studien inngår i hans doktorgrad i kognitiv psykologi ved Universitetet i Lund i Sverige.

Studien tyder også på at det kanskje er andre faktorer bortsett fra absolutt hjernestørrelse som er viktig for å avgjøre intelligens, slik som nervecellenes tetthet, mener han. 

Han mener det fortsatt er mye vi ikke vet når det gjelder sammenhengen mellom hjernestørrelse og intelligens. Blant annet hvordan strukturen i fuglehjernen er.

– Denne studien viser at noen fugler slett ikke har hønsehjerner likevel. De er slett ikke dumme, sier han.

Referanse:

C. Kabadayi mf: Ravens, New Caledonian crows and jackdaws parallel great apes in motor self-regulation despite smaller brains. Journal of Royal Sociaty Open Science. 20. april 2016. DOI: 10.1098/rsos.160104.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.