Andunger skjønner likt og ulikt
Bare timer etter at de kom ut av egget skjønte andungene konseptet «det samme» og «forskjellig». Tidligere trodde vi bare høyt intelligente dyr kunne lære dette.
Det er mer avansert enn det kan høres ut.
Det å skjønne forskjellen på likt og ulikt, krever at du først oppdager at det er et visst forhold mellom to ting, og så at du bruker det samme forholdet på helt andre ting.
Du ser altså to røde kuler foran deg og merker deg at de er like. Etterpå ser du to blå firkanter, og kommer til at de ligner på kulene. Ikke i formen eller fargen, men i det faktum at de er like partneren sin.
Forskere har klart å trene aper, duer, papegøyer og kråker til å skjønne forskjellen på likt og ulikt. Og mange har antatt at en slik evne bare finnes hos spesielt intelligente arter.
Men nå gjør altså en gjeng med nyklekte dundotter antagelsen til skamme.
Preget på like og ulike par
Det er kjent at andunger gjennomgår en preging like etter at de er klekket. Dette er en kjapp og svært effektiv læringsprosess der fugleungene lærer seg å kjenne igjen foreldrene.
Men i stedet for å se andemor, fikk andungene i forsøket se to figurer. De var enten like – for eksempel to røde kuler, eller de var forskjellige – for eksempel to ulike røde figurer eller to kuler med forskjellige farge.
Etter en halvtimes pause fikk fuglene se to par av helt ukjente figurer. Et av parene hadde figurer som var like i form og farge, mens det andre paret hadde ulike figurer eller forskjellige farger.
Hadde andungene noen preferanser?
Skjønte like godt som trente dyr
Jada, ifølge forskerne.
De fleste andungene trakk mot figurene som hadde det samme forholdet mellom seg som de første figurene de møtte. Hadde ungene for eksempel sett to røde kuler, foretrakk de to blå kuler framfor en lilla og en oransje.
Hadde de derimot ført sett to ulike figurer, trakk de mot ulike par senere også.
Det viste seg at se små dunballene var minst like gode til å skjønne likt og ulikt som intelligente dyr med mye trening.
Hva dette egentlig betyr, vil nok bare tida vise.
Men det er nok grunn til å tro at dyrehjernen kanskje har mer avanserte måter å behandle informasjon på enn antatt, skriver forskerne.
Referanse:
A. Martinho & A. Kacelnik, Ducklings imprint on the relational concept of “same or different”, Science, juli 2016.
