Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Ja, ja, eplet faller ikke langt fra stammen, sier man megetsigende når podene har like kort lunte som opphavet, eller er like (u)selskapelig anlagt. Men er det genene eller oppdragelsen som har skylda? Etter en ny apestudie holder forskerne en knapp på arven.
Også mennesker?
Her viste det seg at apebarn som fikk ny mor like etter fødselen, likevel begynte å oppføre seg som sin biologiske mamma. Dermed kan det virke som om arvestoffet har mye å si for personligheten og væremåten.
- Undersøkelsen har også implikasjoner for oss mennesker, sier Dario Maestripieri fra University of Chicago. Den støtter nemlig opp om annen forskning som antyder at egenskaper som omgjengelighet og aggressivitet kan bestemmes av genene.
Forbyttet
Maestripieri byttet om babyene til flere rhesus macaques-aper like etter fødselen, og fulgte de nye familiene i tre år. Disse apene er sosiale dyr som lever sammen i grupper med tette bånd mellom hunnapene. De unge jentene tar ofte etter mødrene sine i kontaktform og oppførsel. Men hvem lignet de forbyttede babyene på?
Forskerne kartla sosial kontakt, som berøring av de andre i gruppa, og aggresjon, for eksempel hvor mange ganger de truet, bet eller slo sine medaper. Og tendensen var klar: Avkommet lignet mest på sine biologiske mødre, enten de ble oppdratt av dem eller ikke.
Hvis den biologiske mora for eksempel brukte slag og trusler for å få viljen sin, gjorde ungen det også, samme hvor mild og snill fostermora var. Likheten mellom barnet og fostermora var rett og slett så godt som null.
Overrasket
- Jeg var litt overrasket over funnet, sier Maestripieri i ei pressemelding. Forskere har ment at sosial læring fra mora tidlig i barndommen er avgjørende for oppførselen til apejentene. Nå kan det se ut som om nedarvede anlegg er vel så viktige.
Joan Silk fra Universitetet i California er ekspert på primater. Hun tror undersøkelsen er viktig for forståelsen av evolusjonen av oppførsel og temperament, både hos aper og mennesker.
- Slike egenskaper er forskjellig fra individ til individ, men ofte stabile gjennom hele livet, sier hun. Det har imidlertid vært vanskelig å avgjøre om de er nedarvede eller resultater av påvirkning fra omgivelsene.
Og vi nordmenn kan jo bare konstatere at den gamle teorien om byttinger på nytt er blitt god som gull. Så veit du i hvert fall hva du kan skylde på, når avleggeren lager huskestue i juleselskapet.
Referanser:
Artikkelen er publisert i journalen Developmental Psychology.
