Visker vekk vonde minner

De fleste husker noe de helst vil glemme. Nå har forskere funnet ut hvordan de vonde minnene kan viskes vekk for alltid.

Publisert
"De uheldige laboratoriemusene ble først påført vonde minner, men fikk i det minste hjelp til å bli kvitt dem igjen."
"De uheldige laboratoriemusene ble først påført vonde minner, men fikk i det minste hjelp til å bli kvitt dem igjen."


Hukommelsesviskelæret er riktignok bare utprøvd på mus. Men det som for bare få år siden ville fremstått som ren science fiction, har altså blitt virkelighet.

Ved å påvirke et bestemt protein i musehjernen, har forskerne klart å fjerne spesifikke minner, uten å skade den øvrige hukommelsen eller hjernefunksjonen.

Studien er publisert i tidsskriftet Neuron.

Vekk med gamlekjæresten

Ideen om å luke ut visse episoder fra hukommelsen, kan virke tiltalende.

Tenk på kjæresten som dumpa deg på en hensynsløs måte. Eller hva med den superviktige jobbpresentasjonen som gikk så fullstendig galt? For ikke å snakke om plageånden bak katetret, som gjorde årene på barneskolen til et mareritt.

Svusj – vekk med alt sammen!

- Hjelpe krigsveteraner

Også forskerne bak den nye studien lar seg blende av sin egen oppdagelse.

- Metoden vil kunne hjelpe mange til et bedre liv. For eksempel kan man fjerne vonde minner hos krigsveteraner, eller viske vekk traumer som skaper angst, sier Dr. Joe Z. Tsien i en presseomtale av studien.

Redigerte hukommelsen

Men foreløpig er det altså bare i hjernen til laboratoriemus at forskerne har klart å redigere hukommelsen. Til gjengjeld fikk de til å slette både nye og gamle minner hos musene.

Som så ofte er det nye framskritt innenfor genteknologi som har muliggjort eksperimentet.

Foto: Colourbox.no (Foto: Colourbox)
Foto: Colourbox.no (Foto: Colourbox)

Forskerne har skapt en mus der de enkelt kan kontrollere produksjonen av et bestemt protein i hjernen, som kalles alfa-CaMKII.

Sammen med de såkalte NMDA-reseptorene, spiller proteinet en helt avgjørende rolle for hukommelsen.

Riktig timing

Det viser seg at ved å øke produksjonen av proteinet på et gitt tidspunkt, slettes minnebildet som hjernen akkurat da er i ferd med å hente fram fra hukommelsen.

Hvis metoden noen gang blir overføret til oss mennesker, vil altså timingen være av en viss betydning.

Det vil jo være kjedelig hvis man tenker på hva man heter, eller hvor man bor, akkurat idet hjernen får ordren om “erase memory”.

Lett støt mot føttene

Så hva er det laboratoriemusene i forsøket nå slipper å tenke mer på? Dessverre måtte de først påføres vonde minner av forskerne, før de så fikk hjelp til å bli kvitt dem.

"- Vi har funnet en molekylær mekanisme for å fjerne spesifikke minner, sier Dr. Joe Z. Tsien (Foto: Medical College of Georgia)"
"- Vi har funnet en molekylær mekanisme for å fjerne spesifikke minner, sier Dr. Joe Z. Tsien (Foto: Medical College of Georgia)"

Forskerne utnyttet det faktum at mus har en sterk evne til å knytte fysiske steder til minner fra det samme stedet.

- For eksempel et sted de befant seg da plutselig fikk et lett støt mot føttene, som det megetsigende står i presseomtalen av studien.

Men ved å øke produksjonen av det omtalte proteinet idet musene ble brakt tilbake til det utrivelige stedet, klarte forskerne å viske bort de vonde minnene.

Gammel leke ble som ny

En hyggeligere del av eksperimentet gikk ut på å gi musene to forskjellige leker de kunne more seg med.

Deretter fjernet forskerne minnet om den ene av lekene.

- På den måten fremstår den samme leken som ny og spennende igjen, kommenterer Dr. Tsien.

- Foten av fjellet

Men før småbarnsforeldrene øyner den endelig løsning på det årlige julegavehysteriet, må det sies at det er usikkert om minnemetoden noen gang kan bli brukt på mennesker.

- Rent forskningsmessig har vi, billedlig talt, bare kommet til foten av fjellet, fastslår Dr. Tsieng.

For eksempel vil det være upraktisk å først måtte genmodifisere de som ønsker å bli kvitt visse episoder fra hukommelsen.

Forskerne spør seg derfor om de heller kan bruke medisinske preparater til å påvirke produksjonen av det omtalte proteinet, i stedet for å kontrollere dette ved hjelp av genmodifisering.

Lenke:

Les presseomtalen av studien hos Medical College of Georgia

Les et sammendrag av studien i tidsskriftet Neuron

Referanse:

Inducible and Selective Erasure of Memories in the Mouse Brain via Chemical-Genetic Manipulation: Xiaohua Cao, Huimin Wang, Bing Mei, Shuming An, Liang Yin1, L. Phillip Wang, and Joe Z. Tsien:doi:10.1016/j.neuron.2008.08.027