Rett nok er den ferske tyggegummiundersøkelsen sponset av tyggegummiprodusenten Wrigley gjennom Wrigley Science Institute.

Men forskningen er et selvstendig arbeid av Andrew Scholey, professor i atferds- og hjerneforskning ved Swinburne University i Melbourne.

Scholey testet 40 tyggegummityggere med en gjennomsnittlig alder på 22 år. De ble utsatt for en ”DISS” (Defined Intensity Stressor Simulation) som produserer stressbelastning.

Stress med DISS

DISS er en simuleringssituasjon der man må utføre flere oppgaver samtidig. En typisk DISS-runde omfatter flere oppgavemoduler. 

For eksempel kan man få en regneoppgave, en visuell oppgave, en hørselsoppgave og en hukommelsestest  og alle kommer opp på skjermen samtidig. Responstid og antall riktige svar påvirker total poengsum.

Anspenthet, årvåkenhet og stressnivåer blir målt før og etter DISS-testen. Og i dette prosjektet ble forsøkspersonene målt med og uten gomling av tyggegummi.

Lavere kortisolnivåer

Stressnivåene viste seg å være lavere når testpersonene tygget tyggegummi. Nivåene av spyttkortisol, som indikerer stress, var 16 prosent lavere under mildt stress og nesten 12 prosent lavere under moderat stress.

Testpersonene var også mindre anspente underveis hvis de tygget tyggegummi. Reduksjonen i forhold til ikke-tyggere var nesten 17 prosent under mildt stress og nesten 10 prosent under moderat stress.

109 prosent bedre score

I tillegg var tyggerne mer årvåkne, med henholdsvis 19 og 8 prosent mer årvåkenhet under mildt og moderat stress.

Tyggegummityggingen bidro også til en forbedret prestasjon i testen: Gjennomsnittlig poengsum var 67 prosent bedre enn ikke-tyggerne under moderat stress, og hele 109 prosent - mer enn dobbelt så bra - under mildt stress.

Tygg for bedre hukommelse

Det er ikke første gang man har funnet tegn på at tyggegummi hjelper på hjernevinningene. Tidligere forskning av professor Scholey fra 2002 tyder på at tyggingen også kan hjelpe på hukommelsen.

Personer som tygget i vei under tester scoret 75 prosent bedre enn kontrollgruppa på å huske ord med det samme, og 36 prosent bedre på å huske ord med betenkningstid.

Det er mulig at tyggingen aktiverte hjernekjemikalier som forsterker korttids- og langtidsminne. Men den enkleste forklaringen kan være økt blodsirkulasjon. Tyggingen økte hjertetakten – og dermed oksygentilførselen til hjernen.

Usikker tygge-effekt

Likevel er det ikke bare å hive innpå tyggegummi for å oppnå hjerneprestasjoner av Einstein-nivå. Tyggerne scoret ikke bedre enn ikke-tyggerne i alle ulike hukommelsestester. 

Så om det faktisk er en ’tyggegummifaktor’ for hjernen, er det fortsatt ikke avklart hvordan den fungerer.

Referanse:

Scholey, Andrew. An investigation into the effects of gum chewing on mood and cortisol levels during psychological stress. 10th International Congress of Behavioral Medicine. Tokyo, Japan. August 2008.