Når kolonien har vokst seg for stor, setter biene i gang jakta på et nytt sted å bo.

I noen dager henger hele biekolonien rundt utenfor det gamle hjemmet.

Flere hundre speidere blir sendt ut for å sondere området.

Utsendingene er svermens eldste. De kikker etter et hulrom i et tre, eller et annet trygt sted for kolonien.

Når de finner et egnet sted, drar de hjem til resten av gjengen og reklamerer for det med en dans.

Flere alternativer

Noen ganger finners det flere egnede steder i nærheten, slik at speiderbiene kommer hjem med ulike forslag

Hvordan klarer svermen å bestemme seg da?

Jo, biene skaller til hverandre.

For å fortelle svermen om et bestemt sted, springer speiderbiene rundt i åttetallsmønster, og vrikker på kroppen.

Kroppens vinkel under denne vrikkingen er en retningsindikator for de andre biene. Varigheten på vrikkingen forteller hvor langt unna stedet er. Vi kan tenke på det som en miniatyrgjengivelse av flyturen.

Andre speiderbier som får beskjeden, reiser ut og inspiserer stedet selv.

To like alternativer

For at et bestemt skjulested skal bli valgt ut som bienes nye hjem, må en viss mengde speiderbier reklamere for det.

Ulike speidere kommer med forskjellige alternativer, men svermen er avhengig av å ta en avgjørelse raskt, fordi den er sårbar utenfor hjemmet. Samtidig er det viktig å velge det beste alternativet.

Forskere i USA og Storbritannia har undersøkt hvordan denne beslutningsprosessen foregår.

På en øy uten naturlige, gode gjemmesteder for en biekoloni, plasserte de ut to identiske bikubebokser.

Speiderbiene ble markert med gul eller rosa farge etter hvilken av boksene de besøkte.

Videoen viser en dansende honningbie som får stoppsignaler fra speiderbier. Signalet er en kort summing kombinert med en skalling. (Video: Thomas Schlegel/Bristol University og P. Kirk Visscher/UC Riverside)

Deretter observerte forskerne biene når de kommuniserte med resten av kolonien.

Biene med gult fikk flere skaller fra biene med rosa og omvendt.

- Demp entusiasmen

Det demonstrerer hvordan speiderne prøver å stoppe dansen til bier som reklamerer for et konkurrerende alternativ, mener forskerne.

- Beskjeden som gis til danseren er at hun bør dempe sin entusiasme, fordi det finnes en annen mulighet som er verdt å vurdere.

Det sier forsker P. Kirk Visscher i en pressemelding fra University of California - Riverside.

Skallingen er ikke nødvendigvis fiendtlig, men den forkorter og stopper dansinga.

- De sier ganske enkelt: “Vent litt, her er det noe mer vi må tenker over, så la oss ikke forhaste oss med å rekruttere alle til et sted som kanskje ikke er det beste for svermen”, forklarer han.

Minner om primathjerner

Denne typen stoppsignaler er en parallell til nervesystemene hos primater. Aper som tar en avgjørelse har også slike dempende signaler i hjernen.

Enkelte nerveceller demper aktiviteten til nervesentre i hjernen som representerer ulike alternativer. Mekanismen sørger for at en avgjørelse ikke blir umulig på grunn av like gode alternativer.

På grunn av denne parallellen tror forskerne at bier kan kaste lys over hvordan avgjørelser blir tatt generelt.

Forskerne mener hodeskallingen hjelper biene med å fatte en rask beslutning. På denne måten fungerer hele kolonien som en slags sammensatt hjerne.

Klar for avgang

Etter hvert som hodeskallingen øker, slutter biene å fly til andre steder og svermen forbereder seg på å stikke til det stedet som ble best representert.

På dette stadiet begynner biene et pipesignal ved å vibrere vingene og presse seg ned på en annen bie. Det får de andre biene til å varme opp i forberedelse på takeoff.

Skallingen endrer også karakter.

Istedenfor at konkurrenter skaller til hverandre, får danserne stoppsignaler fra speidere som har inspisert begge stedene.

- Vi kan tolke dette som: “Stopp dansingen, det er på tide for svermen å fly”, forklarer Visscher.

Det er nemlig viktig at speiderne henger med under takeoff, for det er de som må rettlede svermen til det nye hjemmet.

Referanse:

Thomas D. Seely m.fl; Stop Signals Provide Cross Inhibition in Collective Decision Making by Honeybee Swarms; Science 8. desember 2011.

Lenke:

University of California – Riverside: Decisions, decisions: House-hunting honey bees work like complex brains