I nye rotteforsøk har forskere klart å få lamme utgaver av gnagerne til å gå og løpe igjen. Men de måtte ha "støttehjul" i form av medisinering, tredemølle og elektrisk stimulering.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Illustrasjonsfoto"
Den nye studien skal publiseres i tidsskriftet Nature Neuroscience.
Funnene antyder at avkuttede nervefibre ikke nødvendigvis må tilbakekobles for at rotter med lammelse i begge bakbeina skal lære å gå igjen.
Videre antydes det at resultatene kan komme til anvendelse for rehabilitering av mennesker med skader i ryggmargen - den delen av sentralnervesystemet som finnes i ryggsøylen. Aktiverte nervecellenettverk
- Ryggmargen består av nervekretser som kan generere rytmisk aktivitet, uten input fra hjernen om at benmusklenes skal arbeide, slik at det skapes bevegelse som minner om gange, sier professor i nevrobiologi Reggie Edgerton ved University of California, i en pressemelding.
Forskerne klarte ved hjelp av den elekriske og kjemiske påvirkningen å aktivere nervecellenettverket - de sentrale mønstergeneratorene.
Denne filmen viser hvordan de lamme rottene løper igjen. (Film: Gregoire Courtine et. al.):
Daglige doser trening og stimuli over flere uker gjorde så rottene i stand til å gå baklengs, sideveis og løpe. Likevel - det er altså et ‘men’ her:
Skadene i ryggmargen stengte fortsatt av forbindelsen fra hjernen til ryggmargens nervecellenettverk (som skapte de rytmiske bevegelsene), slik at rottene ikke klarte å gå for egen maskin.
Den viktige forbindelsen
De måtte altså ha forskernes assistanse. Men bare det at man klarte å få til gå- og løpsbevegelsene, og full belastning av bena, regnes som et framskritt.
- I tidligere studier har man forsøkt å opprette en forbindelse med nettverket av nerveceller for å hjelpe personer som har ryggmargsskader.
- Andre forskere har klart å framskaffe benbevegelser hos folk med store skader i ryggmargen, men har ikke klart å oppnå at beina kan belastes med hele kroppsvekten, og holde i gang rytmiske gangbevegelser som vi har fått til, sier Edgerton i pressemeldingen.
Forskergruppen Edgerton ledet, foretok tester på rotter som ikke hadde bevegelse i bakbena. Forskerne ga rottene medisiner som virker på serotonin, en nevrotransmitter.
Slike transmittere er kjemiske forbindelser som frigis fra en nervecelle og påvirker en annen, i kraft av koblinger mellom dem. Musene var samtidig plassert på en påslått tredemølle, og de fikk lave nivåer av strøm til ryggraden nedenfor skadestedet.
