New Scientist rapporterer at forskere ved Harvard Medical School har brukt magnetisk resonans (MR) for å måle hjernen til voksne som var veldig sjenerte da de var små. Når disse fikk vist bilder av mennesker de ikke kjente, viste de merkbart høyere aktivitet i delen av hjernen som kalles amygdala enn folk som hadde vært svært utadvendte i barndommen. Amygdala er en del av hjernen som har med frykt å gjøre.

Sjenanse i hjernen?

Det har lenge vært spekulert på om ekstrem sjenanse, som gjerne oppstår på spedbarnstadiet og holder seg utover i voksenlivet, har en eller annen signatur i hjernen. Men denne ideen har ikke blitt testet direkte. Grunnen er simpelthen at det er vanskelig å drive hjerneundersøkelser på småbarn.

Så Carl Schwartz og kollegene fra Harvard tok i stedet en titt på hjernene til 20-åringer som hadde vært veldig sjenerte - eller veldig utadvendte - som barn. Schwartz mener de spennende resultatene har fått ham til bli sikrere på “en enda villere hypotese”, nemlig at hjerneforskjeller som forårsaker sjenanse på spedbarnstadiet kan bli sett med magnetisk resonans to tiår senere.

- Med denne teknologien kan man se et svakt spor i amygdala som tyder på at forskjellen oppstår tidlig, sier Schwartz.

Tidlig sjenert

Psykiater Ned Kalin ved universitetet i Wisconsin har studert nervekretsløp hos sjenerte aper. Han er entusiastisk overfor de nye resultatene:

- Det som er spennende for meg er at vi begynner å få grep om hvilke faktorer i barn som kan forutsi nervøsitet senere i livet, og at vi begynner å forstå fysiologien som henger sammen med dette, sier Kalin.

Noen småbarn går rett fram til nye leker eller lekekamerater. Andre er mer forsiktige når de møter noe som er uvant. Noen barn har ekstreme versjoner av disse vanlige variantene, og det er de som har vært i søkelyset i undersøkelsen.

Begge ytterpunktene er stort sett antatt å være medfødt, og begge har sine farer. Veldig utadvendte barn kan bli aggressive og få adferdsproblemer når de vokser seg større, mens de mest innadvendte barna kan få sosialangst og bli så redde for sosial omgang at de unngår kontakt med andre mennesker.

Ingen grunn til alarm

Men det trenger ikke nødvendigvis gå så galt heller. Schwartz peker på at bare to av dem som deltok i undersøkelsen fordi de hadde vært sky små barn, utviklet sosialangst senere i livet. Alle barn er forskjellige, noen er utadvendte og andre trives best for seg selv. Slik skal det være. Det er først når det blir ekstremt at det blir farlig.

- Foreldre med sjenerte barn må ikke gi opp, sier Schwartz.