I dag er vi omringet av flere påminnere om nøyaktig hvilken dato det er. Enten det er på mobilen, PC-skjermen eller kalenderen med valpebilder som henger på kjøkkenet.

Og datoer er viktige. Enten det gjelder femårsjubileet med kjæresten eller dagen du skal i jobbintervju. Du burde ha rimelig koll på dag, måned og selv årstall for å henge med i dagens samfunn.

Men når ble det egentlig sånn her i Norge?

Gammel romersk kalender

Norge følger i dag, i likhet med de fleste andre land, den gregorianske kalenderen som har 52 uker, 12 måneder og 365,24 dager i året og skuddår hvert fjerde år.

Denne kalenderen stammer igjen fra den julianske kalenderen som den romerske keiseren Julius Cæsar innførte 46 år f.Kr. 

Den julianske kalenderen ble innført i Norge sammen med kristningen av landet. 

Men før vi går litt nærmere inn på kalenderen vi bruker i dag: Drev nordmenn med tidsregning før kristningen?

Kongenes regjeringstid

Jón Viðar Sigurðsson, professor i historie ved UiO, kan fortelle at nordmenn brukte kongenes regjeringstid som overordnet tidsregning. Det gjelder for perioden fra omtrent 900- til 1450-tallet.

– Det var en ganske komplisert form for tidsregning, sier Sigurðsson til forskning.no.

– Med kongenes regjeringstid som eneste kronologiske utgangspunkt ble det for eksempel vanskelig for sagaforfatterne, forteller Sigurðsson.

Sagalitteraturen beskriver historiske hendelser fra Norden, særlig fra Norge og Island.

Sigurðsson trekker fram eksempler fra Landnámabók som forteller om den første bosetningen på Island. For å tidfeste når landet ble gjort krav på, henviste forfatteren deriblant til to pavers regjeringstid, keisere, Harald Hårfagre og Sigurd Jarl på Orknøyene.

En ganske så komplisert måte å si at Island ble bosatt rundt 870-930.

– På grunn av alle «tidssonene» som fantes i Europa, var denne omfattende tidsfestningen nødvendig for å plassere hendelsen inn i europeisk historie.

– Tidsoppfatningen kunne nok være litt vag på grunn av dette. Derfor var det veldig viktig å kjenne kongerekken godt, siden det var den eneste måten å plassere gamle hendelser i tid, påpeker Sigurðsson.

Uker, måneder og år

Det finnes likevel noen tegn på at folk i Norden drev med andre former for tidsregning før kristendommen ble innført.

Navnet på flere av ukedagene, torsdag (Tors dag) for eksempel, tyder kanskje på at at året ble delt inn i uker også i norrøn tid.

I boka Jul, disting och förkyrklig tideräkning, skriver Andreas Nordberg at nordmenn delte året inn i 12 måneder før kristningen. Månedene i dette tilfellet fulgte månen og varte fra nymåne til nymåne. Denne inndelingen var viktig for å tidfeste ulike høytider og sammenkomster.

I tillegg hadde de syvdagersuke, med 52 uker og en ekstradag i året. Nøyaktig når syvdagersuken kom til Norden, er omstridt.

Nordberg tror germanerne gav oss ukesinndelingen før kristningen. Germanerne hadde antakelig fått inndelingen fra romerne og den julianske kalenderen. Nordberg spekulerer i at inndelingen ble spredt videre nordover til vikingene. 

Mange av navnene på ukedagene er omgjort fra romerske til norrøne guder. For eksempel veneris dies, en dag tilegnet Venus, ble omgjort til friegdæg, tilegnet gudinnen Frigg.

Lokal tid

Selv om folk flest var godt kjent med kongerekken, og kanskje også uker og måneder, var det ikke nødvendigvis dette som styrte hverdagen deres.

Lokale omgivelser kan også ha vært viktig for tidsregningen.

– Det er jo opplagt at det må ha vært forskjellige rytmer. Bare tenk på forskjellen mellom Nord-Norge og Sørlandet. De må jo ha tatt hensyn til det og, påpeker Sigurðsson.

I boka Dag og merke: folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon, noterer forfatteren at snøsmelting ble bruk som tidsregning. For eksempel visste lokalbefolkningen at når deler av en isbre hadde smeltet bort, var det på tide å sende dyrene til støls. Ofte fikk isbreer navnet sitt deretter, som for eksempel Kyrjøkulen.

Primstaver

Men gradvis sammen med kristendommen, ble altså den julianske kalenderen innført i Norge. I den julianske kalenderen, er ett år den tida det tar jorda å gå én runde rundt sola. Romerne delte året inn i 365 dager med 12 måneder. Hvert fjerde år bestod av 366 dager. 

Den julianske kalenderen var også utgangspunktet for primstaver.

En primstav er en såkalt evighetskalender. Den var ofte utskjært i tre, med én strek for hver dag og symboler for ulike helligdager. Som regel har den to sider: én for vinterhalvåret og én for sommerhalvåret. Dermed kunne man telle seg gjennom dagene. 

Norske primstaver kan dateres tilbake til 1500-tallet. Primstaven var vanlig å bruke i Norge helt fram til 1700-tallet. 

Når begynte vi med årstall?

Og sammen med den julianske kalenderen, fikk vi også årstall.

– Det var vel på 500-tallet at man først beregnet årstallet for Kristi fødsel i forhold til samtiden, en tidsregning som ble vanlig ute i Europa på 700-tallet. Denne tidsregningen kom til oss sammen med kristendommen. Men det var et tidsbegrep som folk flest ikke hadde noe forhold til, skriver Audun Dybdahl i en e-post til forskning.no. Han er professor emeritus ved Institutt for historiske studier ved NTNU.

Han kan fortelle at et av de eldste norske dokumentene med årstall etter Kristi fødsel stammer fra Oslo bispegård. Dokumentet er datert 12. mars 1225. (Les mer om brevet i faktaboksen.)

– Etter 1250 ser det ut til at det var nokså vanlig å bruke Anno Domini – i det Herrens år, skriver Dybdahl.

Jo Rune Ugulen ved Riksarkivet er ansvarlig for Diplomatarium Norvegicum, en samling med noe i overkant av 20 000 brev fra norsk middelalder. Brevet Dybdahl refererer til, hører hjemme i denne samlingen.

Han kan også fortelle at det var vanlig å datere brev både med den daværende kongens styringsår i tillegg til å henvise til årstall. Men han påpeker at datoen på brevene ikke alltid samsvarer med den tidsregningen vi bruker i dag. 

– Anno Domini, altså Herrens år, er regnet ut i fra den gamle romerske kalenderen der året starter 1. januar, men kunne også regnes fra Kristi fødselsdag den 25. desember. Men det finnes også en del tilfeller hvor man har regnet etter inkarnasjonsår, eller anno ab incarnatione, altså fra Maria bebudelsesdag som er den 25. mars, sier Ugulen til forskning.no.

Pave med ny kalender

Den julianske kalenderen var riktig nok ikke feilfri. Ett år er ifølge juliansk tidsregning 11 minutter og 15 sekunder lengre enn det i snitt tar jorda å gå én bane rundt sola. Det betyr at etter 128 år, vil denne forskjellen hope seg opp til ett døgn.

I 1582 lå kalenderen omtrent ti døgn på etterskudd.

Derfor bestemte pave Gregor XIII at kalenderen måtte renskes opp, og ti dager ble rett og slett sløyfet. Dermed ble dagen etter den 4. oktober, den 15. oktober.

Norge innførte ikke den gregorianske kalenderen før år 1700. Da ble dagen etter den 18. februar, den 1. mars. 

Kilder:

Alver, B. Dag og merke: folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Oslo: Universitetsforlaget (1970) 

Kværnes, S. Kalender på pinne, for NTB Tema, gjengitt i abcnyheter.no. (2011)

Nordberg, A. Jul, disting och förkyrklig tideräkning - Kalendrar och kalendariska riter i det förkristna Norden. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur (2006)

Juliansk kalender (2009) snl.no.

Gregoriansk kalender (2014) snl.no.