For 30 000 år siden

Mennesket har antageligvis allerede et begrep om telling. Et 30 000 år gammelt ulvebein med 55 streker skåret inn i grupper på fem, er trolig brukt til å telle objekter.

Rundt 3000 f.Kr.

Forskjellige kulturer har tegn for tall, allerede før de har fått et skriftspråk. Det er for eksempel funnet tall i millionklassen på ei over 5000 år gammel egyptisk grav.

Rundt 1900-1600 f.Kr.

Babylonerne har funnet opp et 60-tallsystem. Vår inndeling i minutter og sekunder stammer herfra.

Folket interesserer seg for matematiske problemer, og løser ganske kompliserte ligninger som en intellektuell lek. Babylonsk algebra representerer et stort framskritt.

Rundt 1800-1600 f.Kr.

Egypterne har begynt å regne med brøker. De trenger et redskap til å fordele landskapet rundt Nilen, etter at flommen i elva har forandret landemerkene. De løser oppgaver som: En størrelse og dens sjudel gir til sammen 19. Hva er størrelsen?

Rundt 600 f.Kr.

Den første matematiske læresetningen blir skrevet ned av den greske filosofen og matematikeren Pytagoras.

Pytagoras setning sier: I en rettvinklet trekant er summen av kvadratene lik kvadratet av hypotenusen. Dette er fremdeles pensum i norske lærebøker.

Rundt 300 f.Kr.

Tallet null blir oppfunnet. Det hersker en viss usikkerhet om hvor nullen først oppstod, men det dreier seg antageligvis om Babylon eller muligens India.

Null er uunnværlig i høyere matematikk, men det tar lang tid før alle matematikere bruker den. Tallet kommer ikke til Europa før på 1100-tallet.

Rundt 300 f.Kr.

Euklid skriver verket Euklids elementer, verdenshistoriens mest betydningsfulle matematiske skrift.

De 13 bindene inneholder definisjoner, aksiomer, læresetninger og bevis, og noen av tekstene er så solide at de blir brukt som lærebøker helt fram til 1800-tallet.

Rundt 200 f.Kr.

Grekerne begynner å bruke matematikken til å forstå verden rundt seg, og Arkimedes er kanskje den første anvendte matematiker.

Han finner gode metoder for å regne ut volum, overflater og tyngdepunkt, og lager i tillegg de første matematiske modellene for fysikk.

Ptolemais skriver en detaljert, matematisk beskrivelse av bevegelsene til Sola, månen og planetene.

300-400-tallet

Den greske storhetstida for matematikk tar slutt. Europa går inn i ei intellektuell dødtid som varer i mange hundre år. Utviklinga innen matematikken fortsetter i kinesiske, indiske og arabiske kulturer.

800-tallet

Det blir opprettet et stort bibliotek i Bagdad. Her samles mange av de greske tekstene, som etter hvert oversettes til arabisk.

Snart stiftes også akademiet Visdommens Hus, hvor araberne viderefører den matematiske forskningen. Tallene vi bruker i dag stammer fra et indisk tallsystem som ble brukt i Visdommens Hus.

1000 - 1200-tallet

Europa fatter igjen interesse for matematikken. Pave Sylvester II har trolig lært matematikk av muslimene i Spania, og blir en pådriver for gjenreisinga av den europeiske matematikken.

Gamle greske verker og nyere litteratur blir oversatt fra arabisk, og det blir undervist i matematikk på de første universitetene i Paris, Oxford og Bologna.

1500-1600-tallet

Nicolaus Copernicus, Johannes Kepler og Galileo Galilei bruker matematikk for å komme fram til et nytt verdensbilde, hvor jorda og planetene går i elliptiske baner rundt sola.

1600-tallet

De første sannsynlighetsberegningene ser dagens lys.

1700-tallet

Newton lager en historisk uovertruffen kobling mellom matematikk og naturfag, og gjør matematikken til et redskap for å beskrive naturen.

1800-tallet

Matematikere står bak ideen om den første regnemaskinen. Charles Babbage finner opp prinsippene for dagens datamaskiner, og skriver det første dataprogrammet.

Verdens første virkelige datamaskin blir konstruert av John von Neumann, og står ferdig i 1951.

Kilde: Oldtidens matematikk, geometri og tallteori i skjønn forening, Algebra og likningsteori, og tilbake til geometri og Matematikk som redskap for fysikk, fra Newton og fram mot vår tid av Arne Sletsjøe.