Oppdag våre andre nettsteder:

Du leter kanskje etter...

Oppdag våre andre nettsteder:

Annonse

I et dikt fra norrøn tid heter det at guden Heimdall lå med tre menneskekvinner fra ulike samfunnslag. Slik ble han stamfaren til trellene, bøndene og adelen. Virkeligheten var langt mer brutal.

(Kunstner: W.G. Collingwood / public domain)

Hvor ble det av vikingenes slaver?

SPØR EN FORSKER: Opptil 25 prosent av befolkningen i vikingtiden var treller.

Nina Kristiansen journalist

Publisert 24.11.2024 - 00:00

Hver fjerde innbygger i Norge var treller i vikingtiden, ifølge Jon Vidar Sigurdsson, professor ved Universitetet i Oslo.

Det var kvinner og menn som var blitt tatt til fange av vikinger på tokt over hele Europa.

– Vikingene kjøpte også treller på slavemarkedene som fantes overalt i Europa. Det var til eget bruk eller for å selge videre på markeder i den arabiske verdenen, sier Sigurdsson.

Også nordmenn kunne ende opp som slaver i Norge.

Midlertidige og fødte slaver

– Folk med gjeldsproblemer kunne bli slaver til gjelden var nedbetalt.

Og noen ble født inn i slaveriet.

– Hvis treller fikk barn sammen, så ble trolig også barna slaver, sier Sigurdsson.

– Menn misbrukte trellkvinnene sine. Det var trolig mange som fikk barn med sine eiere.

Disse barna ble slaver, men fedrene kunne også velge å frigi dem.

Noen slaver kjøpte seg selv fri, ifølge sagaene.

– At det fantes en mulighet for å komme seg ut av slaveriet, var viktig. Det ga håp og motivasjon. Noen slaveeiere tillot at slavene tok seg ekstrajobber slik at de kunne spare opp midler og kjøpe seg ut av fangenskapet, forklarer Sigurdsson.

Flukt var ikke en mulighet. Det krevde transport og ressurser slavene ikke hadde.

Jón Viðar Sigurðsson jobber på Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo.

Fikk de tyngste jobbene

Både store og mindre gårder hadde treller.

På noen gårder har arkeologene funnet et rom med ildsted i fjøset. Her kan trellene ha bodd. De ble også omtalt som fe, altså husdyr, skriver arkeolog Marianne Hem Eriksen i en artikkel på norgeshistorie.no.

– I Norge gikk de fleste slavene inn i husholdningene. Vi har ikke gode kilder, men det ser ut som de ble behandlet på samme måte som de vanlige arbeidsfolkene på gården, sier Sigurdsson.

Helt likt var det ikke: Slavene ble satt til å gjøre de verste jobbene.

– Eierne skulle ha noe igjen for investeringene sine. En slave fikk jo mat, klær og husly, sier Sigurdsson.

I det norrøne diktet Rigstula blir trellenes hverdag beskrevet: De har lut rygg og slitte klær. De får den dårligste maten og det tyngste arbeidet. De satte opp gjerder, gjødslet åkrene, passet på dyrene og gravde opp torv.

Treller funnet i graver har ofte lidd en voldsom død, ifølge en skandinavisk studie. Knoklene deres viser at de fleste ble mishandlet før døden.

Importstopp på nye treller

Vikingtiden tar slutt rundt år 1050, og vi går over i middelalderen. Hva skjer med trellene?

– De sluttet å importere slaver. Og de slavene som er i Norge, dør etter hvert. I tillegg ble en god del slaver frigitt, sier Sigurdsson.

Uten nye slaver og med slaver som dør eller blir frigitt, forsvinner slaveriet av seg selv.

Sigurdsson tror ikke at trellene dro tilbake til hjemlandet.

Dro ikke hjem

– Det å komme seg hjem krevde ressurser. Og om du kom fra Irland for 10-15 år siden hva var det å dra hjem til? Det er ikke sikkert de ville få et bedre liv i hjemlandet enn i Norge.

En spesiell gruppe treller fikk likevel reise hjem.

– Vikingene tok personer fra rike familier til fange og ba om løsepenger. Dersom familiene utbetalte løsepengene, fikk de dra hjem, sier Sigurdsson.

Årsaken til at slaveriet forsvinner, handler om økonomi.

– I vikingtiden var en stor andel av den mannlige befolkningen ute på tokt eller på handelsreiser. Dermed manglet gårdene arbeidskraft. Slavene erstattet de som var ute på reise, sier Sigurdsson.

Smeltet inn i befolkningen

Da vikingene gikk i land for godt, var det ikke lenger behov for alle slavene

De frigitte slavene ble gjort om til leilendinger. De dyrket jorda og betalte leie til sine tidligere eiere.

– Det var stor forskjell å være frigitt slave og en vanlig bonde. De havnet på bunnen av samfunnet, sier Sigurdsson.

Langsomt, men sikkert smelter trellene og etterkommerne inn i den norske befolkningen.

Dermed er de våre forfedre og formødre på lik linje med vikingene.

– Ja, absolutt, sier Sigurdsson.

Det er en grunn til at vi ikke kjenner så godt til trellenes historie i Norge.

– På 1800-tallet lagde de en myte om den stolte vikingtiden. Det var nødvendig i frigjøringskampen mot svenskene. Men slavene ble det ikke snakket om, sier Sigurdsson.