”Russen samledes ved 12 ½ Tiden paa Kjerulfs Plads. De vordende Studenter optraadte iaar med sine nye Kjendetegn, de røde Huer.”

Dette skrev avisa Morgenbladet 18.mai 1905. Den våren hadde russen ved et av oslogymnasene, sammen med en hattemaker Holm, kommet fram til at de ville ha en russelue, på samme måte som studentene ved universitetet hadde sin svarte studenterlue.

- Før 1905 hadde de også hatt sporadiske russetog, men det var først da russelua kom at russen ble et fast innslag i 17.maitoget, sier Anne Sofie Hjemdahl til forskning.no.

Hun har skrevet hovedoppgave og flere artikler om russens symboler og ritualer, og russeluas opprinnelse i tiden før unionsoppløsningen i 1905.

- Jeg har prøvd å spekulere i hvorfor russelua kom, men tyske studenter bar røde studenterluer under et besøk i Norge 1904. De norske gymnasiastene var politisk bevisste.

- Lua de kom opp med i 1905 var mer uniformspreget enn dem vi har sett senere. Jeg mener dette kan sees i forhold til at det var en nasjonal mobilisering i forkant av unionsoppløsningen, sier Hjemdahl.

Gamledagers russefest

- Fram til 1883 lå eksamen artium (nå avsluttende eksamen ved videregående skole, red.anm) ved universitetet, og man snakket om hele det første året på universitetet som russeåret, sier hun.

- Den senere så kjente kunsthistorikeren Lorentz Dietrichson beskriver stemningen blant denne studentgruppa i 1850-årene, og hvordan de pleide å feste på Tivoli - et forlystelsessted i nærheten av Nationalteateret i Oslo, sier Hjemdahl.

Hun mener normbruddene til russen må sees i lys av samfunnet de er en del av. Om tabuene nok var sterkere på 50-tallet enn i dag, hadde sine ting;

- De dro på de såkalte dansketurene med Holger Danske, som var russeturer om sommeren med obligatoriske stopp innom Carlsberg bryggeri. Det er altså ikke bare i dag man drikker alkohol i russetiden sier hun.

Men selv langt ut på 1900-tallet var ikke russetiden forbeholdt alle.

- Det var et borgerlig overgangsrituale fram til etter krigen, selv om du riktignok hadde bondestudenter, sier Hjemdal

Russens syn på seg selv får vi et innblikk i gjennom en russesang fra 1910, som Hjemdahl har gjengitt i en av sine artikler. En snedig og en tanke freidig ung mann later til å være typen:

”Russen er schtilig kar / han går og røker lang cigar / Hoppla hoppla tralala / Russelue, russebaand Og russestokk i høire haand. / Hoppla hoppla tralala / Gjennem byen arm i arm Tralala la la / Det er saa vidt konstablene lar` vær `at bruke sablene / Paa slikt et farlig kompani / Aa gudskjelov vi slap forbi / Vi hadde nær faat losji / Hoppla, hoppla tralala /”

Russetid for alle

- Fra 1974 går mange skoler fra å være gymnas til å bli videregående skole i Norge. Da blir dette noe for alle, også de yrkesrettede fagene, og feiringen får mer preg av demokratisk massemønstring, sier Hjemdahl.

Russen har alltid brukt festantrekk, men utover forrige århundre, begynte de å pynte jakkene sine med skoleemblemer som de sydde på.

Guttene i russestyrene dekorerte buksene med røde renner, etter militært forbilde, så det ble mer situasjonsbestemte antrekk ettersom folk fikk bedre økonomi. Ut på 1970-tallet begynte russen å kjøpe antrekket kun for russefeiringen, forteller Hjemdahl. 

- Det er da russen tar i bruk arbeidsdressen, et ypperlig leke- og festplagg som på sitt vis også viste solidaritet med arbeiderne. Men det skal sies at russetiden som feiring lå litt nede på 1970-tallet på grunn av de radikale politiske strømingene, sier hun.

- Da skulle man i hvert fall ikke gå og fjase med borgerlig prestisje, som russefeiringen tradisjonelt hadde vært, men være solidarisk med arbeiderne som ikke tok akademiske utdannelser, sier Hjemdahl til forskning.no.

Russetogets politiske rolle

1907 herjet målstriden i Norge, og det var akkurat bestemt at man skulle innføre eksamen i landsmål (nå nynorsk) ved norske gymnas.

17.mai det året stilte russen i toget med en fane hvor de hadde malt et begravelsesfølge, og det som skulle i jorda var ”Maulet”, altså landsmålet.

Slik har russen tradisjonelt kommet med politiske innspill i samtiden i russetogene på samme måte som andre aktører i samfunnet  gjorde på slutten av 1800-tallet. Helt slik er det ikke lenger, men fremdeles er russen viktig i 17.maitogene, mener Hjemdahl.

- På 17.mai møter russen fremdeles i dag kravet om politisk parole, men de er jo kjempeslitne etter å ha holdt på hele natta. Før var 17.mai i mye større grad en arena for politiske meninger, men nå er russetoget på mange måter den siste av disse, og vi har et mer pyntelig opptog.

- I dag blir det vel likevel mest til at de viser fram sin egen grensetilstand, og hva de har vært gjennom. Det er individet som viser seg fram, og den politiske satiren har kommet litt i bakgrunnen, sier Hjemdahl til forskning.no.

Russen i 2009

Helt siden russefeiringen oppsto for alvor i Norge, har russen vært kjent for å bryte samfunnets gjeldende normer.

- Du har jo knutereglene til russen, som gir indikasjon på normbruddene. Det ser ut som det begynner med at man skulle døgne, altså være våken fra soloppgang til soloppgang. Det kan vi tenke oss har sammenheng med at russen på 17.mai skulle vekke byen til live tidlig om morgenen, sier Hjemdahl.

Normbruddene endrer seg imidlertid med tidene og trendene. Russen på 1950-tallet helte såpe i byenes fontener, som i dag kan synes harmløst. Men bakgrunnen for russestrekene trenger ikke ha endret seg så mye siden det, tror hun.

- Et sentralt poeng i rituelet er nettopp å bryte normer og vise avvikende atferd i det offentlige rom. Det er det fremdeles – om man sover i en rundkjøring, eller tar bussen i bare slåbrok, sier Hjemdal.

Men hvorfor har den gamle russfeiringen overlevd overgangen fra innvielsesritual ved universitetene til å bli et avskjedsritual med ungdommen, og dessuten fått slikt fotfeste i Norge?

- Grunnen til at det har overlevd tror jeg har sammenheng med at det har så sterk forankring i 17.mai.

- I andre land som Danmark og Sverige har de ritualer for å feire endt skolegang, men det har ikke den formen, og det har ikke det karnevaleske uttrykket som russen i Norge har, sier Hjemdahl til forskning.no.

Kilder:

A.S. Hjemdal. Den forunderlige beluingen. En analyse av rødrussens seremoni ved Wergelandsstøtten. Dugnad, nr 1, volum 27 (2001)

A.S. Hjemdal. Ja vi elsker…chicke lacke - 100 år med russelue, politikk og karneval! Samling?? (2005)