På Vår Frelsers gravlund finnes tusenvis av gravminner som blir stående til evig tid. De er bevaringsverdige.

Det er verken lov å kaste dem eller sette opp nye.

Så hvis du ønsker å bli begravet på Vår Frelsers gravlund, må du overta en gravstein som allerede står der.

Den gamle inskripsjonen vil bli fjernet.

– Jeg synes umiddelbart at det er en fin tanke å bruke gamle gravsteiner. Men vil folk ha det? spør Lisbeth Thoresen, forsker ved Universitetet i Oslo.

Gjenbruk i middelalderen

Før vi ser på gjenbruk i dag, hvordan var det egentlig før? 

– Vi har flere eksempler på gjenbruk av gravsteiner i middelalderen, sier Øystein Ekroll. Han er arkeolog og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for verneverdige bygninger i stein.

– Men det er ikke så mange av dem.

Folk gjenbrukte gravsteiner delvis på grunn av økonomi. Det var nemlig svært få som hadde råd til gravminner og dyre begravelser på den tiden.

Men gjenbruket skyldtes også at de eldste gravsteinene ofte ikke hadde inskripsjoner i det hele tatt. 

Dermed kunne de gjenbrukes uten problemer, forteller Ekroll.

Gravstein til Asgaut på Være

Et eksempel på gjenbruk er steinen til Margrete, enke etter Mentz van Ravensborg.

Den ble opprinnelig laget til Asgaut på Være på slutten av 1200-tallet og var en gave fra erkebiskopen Jon Raude.

Flere hundre år seinere – i 1610 – døde Margrete, og Asgauts stein ble lagt over henne.

Den finnes nå i Domkirkens steinsamling i Trondheim.

– Her er den nye inskripsjonen fint tilpasset og tar hensyn til den gamle dekoren. Det er nok uvanlig, men et godt eksempel, sier Ekroll.

Det finnes ingen samlet oversikt over gravsteiner fra middelalderen, men nesten hvert år blir Ekroll og kollegaene oppmerksomme på nye steiner – eller deler av dem.

Steinene som ikke ble brukt til nye graver som i Margretes tilfelle, kunne fremdeles bli gjenbrukt. Da ble de brukt som trappetrinn og i murer, eller de kunne knuses og brukes som byggestein.

Vil folk gjenbruke gravsteiner i dag?

Tilbake til spørsmålet fra forsker Lisbeth Thoresen: Er folk villige til å bruke noen andres gravstein i dag?  

Det finnes allerede gravplasser som tilbyr kasserte gravminner.

– Men dessverre har vi fått tilbakemelding om at det er billigere å kjøpe stein fra Kina enn å hente gratis gravminner fra nærmeste gravlund, skriver Anne Lene Unhjem Røvde, kommunikasjonsrådgiver i Gravplassetaten i Oslo, i en epost til forskning.no.

Det er synd, for gjenbruk vil bidra til å redusere avfall og gi nytt liv til gamle gravminner på en respektfull måte, ifølge Røvde.

Brukes som fyllmasse

Det finnes ingen nasjonal statistikk over hvor mange som gjenbruker gamle gravsteiner i dag, ifølge Park og Anlegg. 

Nergård Stenindustri på Nordmøre skriver på hjemmesidene sine at de lager de cirka 2.000 gravsteiner i året. 

Omtrent 250 av dem er gjenbrukte steiner. 

Trist når gamle tekster blir borte

Forsker Lisbeth Thoresen mener det kan være en god idé med gjenbruk, men synes samtidig det er trist at de gamle inskripsjonene blir borte.

– Kanskje noen tar bilde av dem og at de bevares på den måten, foreslår hun.

Det finnes faktisk folk som tar bilder av graver og legger dem ut på nett. Du kan selv gå inn og se hvordan graven til venner og slektninger ser ut og hva som står på dem.

Sier noe om historien vår

– Mange synes det er fint å gå på kirkegårder og se gamle gravsteder og gravstøtter, sier Thoresen. Hun er en del av et nordisk forskernettverk om døden.

Thoresen mener gravsteiner forteller noe om historien vår. 

Før i tiden var det for eksempel vanlig at yrkestittel stod oppført på gravsteinen.

– Utsmykkingene varierte veldig, fra det svært enkle til det mer pompøse. Det har nok handlet mye om sosial klasse – og det gjør det kanskje fortsatt, sier hun.

En avgrenset sosial elite

Det samme gjelder for gravminnene fra middelalderen, ifølge Øystein Ekroll. De forteller oss mye om fortiden.

– Gravminnene er viktige kilder til kunnskap om sosial status og materielle forhold i middelalderen, sier Ekroll.

Steinene kunne for eksempel være laget av mange ulike materialer, både tekstil, tre, metall og stein. Det er likevel de av stein som stort sett har overlevd til i dag.

– Det utviklet seg regionale variasjoner både i bruken av steintyper, former og inskripsjoner, ifølge Ekroll.

Steinene ble ofte planlagt og laget mens personene fortsatt levde, noe som viser seg gjennom både testamenter og gravkunst.

De bevarte gravminnene stammer stort sett fra en avgrenset sosial elite. Ekroll og kollegaene hans vet derfor lite om gravmarkeringene til de aller fleste mennesker i middelalderen.

LES OGSÅ

Hva betyr egentlig symbolene på gravlunden?

Hvorfor begraver vi folk i kister og ikke rett i bakken?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev