Hvor mange ble egentlig drept og spist - og hvorfor? Ny forskning kaster mer lys over den dramatiske historien.

Det er blitt sagt at mennesker ikke er mat for store kattedyr. Men; det er åpenbart feil. I 1898 pågikk jernbaneutbygging mellom de to afrikanske landene, og i mars var den britiske kolonimakten i gang med å lage en bro over Tsavo-elven.

Mens arbeidet skred fram, ble gruoppvekkende angrep og funn av døde mennesker i området stadig flere. Løver viste seg overraskende å stå bak.

Nå bekrefter et nytt forskningsarbeid at to løver drepte og spiste flere titalls mennesker, i hovedsak afrikanere og indere som var satt i arbeid av makthaverne. Men ikke så mange som tidligere er blitt hevdet, mener forskere nå.

Hyret inn for å skap ro

Utover våren, sommeren og høsten i 1898 må frykten ha begynt å krible kraftig under huden. Noe måtte gjøres. Det ble bygd feller og utkikkstårn, men uten suksess.

I et forsøk på å stoppe løvene, ble den engelske oberstløytnant og ingeniør John H. Patterson hyret inn. Han innledet en ni måneder lang jakt. De siste 90 dagene av den, var det løveangrep så å si hver eneste natt, ifølge Patterson selv.

Skrekkslagne jernbanearbeidere nektet å fortsette. Stansen i arbeidet førte til at løver for første gang ble et tema i det britiske parlamentet, siden medlemmer der ville ha en forklaring på hvorfor framdriften i prosjektet uteble.

Forklaringen var temmelig uvanlig – uvanlig brutal.

Hvor mange?

Det skulle altså gå ni måneder, i desember 1898, før Patterson klarte å skyte den ene løven, som målte 3 meter fra nesa til haletippen, ifølge The Field Museum. 20 dager etter det ble nummer to tatt av dage.

At Patterson klarte å sette en stopper for menneskeeterne, ga ham selvsagt en stor porsjon ære og berømmelse. Han hevdet flere år etter at løvene drepte og spiste 135, mens Ugandan Railway Company opererte med kun 28.

Hvor mange mennesker løvene egentlig spiste, har skapt diskusjon. Og ikke minst; hvorfor utviklet de denne atferden? Vi tar det første først. At Patterson kan ha blitt fristet til å smøre ganske tjukt på hva angår antallet, er ikke helt usannsynlig.

Tallet 135 blir i hvert fall avskrevet som alt for høyt i den nye studien. I stedet mener
antropolog Nathaniel J. Dominy og kollegene hans at det er mer realistisk at 35 mennesker ble spist av de to løvene.

Ut fra analyser at hår- og benprøver anslås det at en av løvene spiste 24 mennesker, og den andre åt 11. Samtidig kan det tenkes at antall drepte var høyere. Forskerne fra University of California, Santa Cruz (UCSC) har kun beregnet hvor mange som ble spist.

– Dette var vært en historisk vanskelig nøtt, men nå har vi gått rett på sak for å undersøke gapet mellom tallene, sier antropolog Dominy ved UCSC.

– Vi kan anta at jernbaneselskapet hadde interesse av å holde antall ofre så lavt som mulig, mens Patterson hadde grunner til å blåse opp sifrene. Vi har fjernet oss fra slike faktorer, og gått inn i dataene, sier Dominy i et presseskriv fra UCSC.

Hvorfor menneskekjøtt?

Minst halvparten av dietten til den ene bestod av menneskekjøtt, mens resten sannsynligvis var gaseller og antiloper. Den andre løven hadde problemer i kjeve og munn, og spiste langt mindre menneskekjøtt. Den livnærte seg i større grad på plantevekster, ifølge presseskrivet.

Forskjellene i matveien til tross; Dominy og kolleger mener at de to løvene jobbet sammen.

Å jakte i flokk er en fordel når det er snakk om stort bytte som bøffel eller sebra, men mennesker er såvidt små at en løve strengt tatt ikke trenger hjelp fra en annen for å drepe.

Så hvorfor gikk løvene til det uvanlige skritt å ta oss tobente? Sannsynligvis var det sammenfall av faktorer som midlertidig endret løvenes oppførsel, tror forskerne. Blant annet trekkes tørke og sykdom fram som eksempler på at de fikk dårligere tilgang på sitt vanlige bytte.

Ses i The Field Museum

I tillegg hadde store mengder mennesker og dyr samlet seg på en plass i forbindelse med utbyggingen. Og; de sannsynligvis alvorlige tann- og kjeveproblemer til den ene løven svekket også jaktegenskapene.

Å bevege seg på to bein gir oss mennesker mange fordeler, men sammenlignet med firbente jegere er vi noen sinker - altså et lettere bytte som ikke kan stikke unna like lett.

Dessuten kan dårlige begravelsesrutiner av arbeidere, som hadde dødd av skader og sykdom, ha ført til at løvene lett fikk tilgang på menneskekjøtt, og dermed smaken på det.

– Funnene våre understreker kompleksiteten i hva løver er i stand til å gjøre, og at kost-nytte-samspillet som avgjør hva slags samarbeidsprosjekter de velger å inngå, er mangesidig, legger forskeren til.

1924 solgte Patterson løveskinnene, som han visstnok inntil da hadde brukt som gulvmatter, til The Field Museum of Natural History i Chicago. Der står løvene nå utstilt til gru og glede for stadig nye besøkende som vil oppleve menneskeeterne på trygg avstand - over 110 år etter de dramatiske månedene i Tsavo.