Brian P. Levack er professor ved University of Texas. Han har skrevet det som anses som standardverket om hekseforfølgelsene, The Witch-Hunt in Early Modern Europe. Han er også medredaktør av den nye hekseencyklopedien. (Se neste sak i høyremargen).

Levack var nylig i Oslo som gjesteforeleser ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo.

Finnes det hekser?

- Når man snakker om hekser, snakker man om så mye rart. Finnes det et bestemt fenomen man kan kalle hekseri? Hva er i så fall fellesnevneren?

- Det er et vanskelig spørsmål. Hvis hekseri finnes, må fenomenet bli redusert til “maleficient magic” - skadevoldende magi. Over hele verden, i de fleste land, finnes det forestillinger om at det er folk som har magiske evner som kan forårsake ulykke eller skade andre. I den grad er heksebegrepet universelt. Det finnes også healere og “hvite” hekser, men den universelle ideen om hekseri har med ondskap å gjøre.

Men Levack understreker at det er det umulig å finne noe felles heksebegrep som er videre enn dette.

- Du kan kanskje klare det i Europa, men ikke på verdensbasis.

Enorme overdrivelser

Noe av det mest forbausende med hekseforfølgelsene, bortsett fra vanviddet i dem, er hvor standhaftige mytene og hvor enorme overdrivelsene har vært.

Mens seriøse forskere lenge har visst at tallene på dem som ble stilt for retten for hekseri var temmelig lave, florerer påstander om at hele ni millioner mennesker skal ha blitt drept. På denne tiden var det bare 40 millioner mennesker i hele Europa, så man kan ikke ha hatt tid til så mye annet enn å forfølge hekser.

- Hvorfor er myten om at ni millioner ble drept, så populær? Er det fordi det passet med 1960- og 1970-tallets feminisme og anti-kirkelige holdninger?

- Ja, jeg tror dette med det såkalte “kvinnenes Holocaust” er hovedgrunnen. Dessuten lurer jeg på om det ikke er en vanlig tendens til å blåse opp slike tall. I dette tilfellet kan man jo lure på om tallet ni millioner er blitt valgt for å få hekseforfølgelsene til å bli verre enn Holocaust. Selv om jeg har sett kilder som sier at tallet ni millioner går tilbake til 1800-tallet.

Barnespisende satanister

Levack mener at denne tendensen til å overdrive er noe man merker også i dag.

- I det som minner om hekseforfølgelser i dag, nemlig jakten på satanister som angivelig ofrer barn, finnes det like ville overdrivelser. I en politi-workshop i Utah på 1990-tallet ble det hevdet at 50 000 barn ble drept av satanister årlig. Dette er mer enn alle drapene i USA i løpet av et år!

- Når man så spør hvor barnelikene blir av, blir det hevdet at de blir spist. Dette er 1990-tallet i USA; men det er i Utah, sier han spøkefullt med blikk på mormonerstaten.

Vel, Levack kan gjør seg morsom på mormonernes bekostning, men sekularisterte feminister som den svensk-norske professoren Eva Lundgren har spredd lignende historier her i Skandinavia. Og det etter at disse påstandene var blitt diskreditert i både USA og Storbritannia.

Og mange skandinaviske medier, som antagelig ikke har mange mormonere i staben, brakte påstandene videre med et minimum av kritiske innvendinger. Fremdeles dukker slike, så sent som i år 2002 i Egil Svartdahls livssynsprogram på TV2.

Ny heksejakt

Slik moderne heksejakt er likevel verst i Afrika. Her har hekseforfølgelser tiltatt i nyere tid, og i Sør-Afrika arbeides det nå for å innføre lover som straffer utøvelse av hekseri.

- Når du ser hva disse heksene er tiltalt for, er det for å ta penger og ødelegge avlinger. Det er med andre ord helt klassiske anklager som minner mye om det som foregikk i Europa i tidlig moderne tid.

Konsekvensene er også like. Sannsynligvis er det blitt drept like mange etter anklager om hekseri Afrika de siste femti årene som det har blitt gjennom hele Europas historie.

Moderne hekser

Ekstra komplisert blir det når en del mennesker i den vestlige verden faktisk står frem og kaller seg hekser. Vi snakker om den moderne heksebevegelsen, eller Wicca som den også kaller seg. Wicca er basert på ideen om at heksene som ble forfulgt praktiserte en førkristen religion, og at denne religionen hadde overlevd i det skjulte.

Wicca er en sympatisk religion med fargerike ritualer, perfekte for den kulørte pressen, men hvor korrekt religionens historieforståelse er, kan diskuteres.

- Antropologen Margaret Murray og den britiske forfatteren Gerald Gardner var de to som var viktigst i å spre ideer om at dette var en overlevning av en årtusengammel fruktbarhetsreligion. Men det er ingen troverdighet i dette, understreker Levack.

En del Wicca-tilhengere har da også tatt konsekvensen av dette. De sier simpelthen “Wicca er en ny religion - og så da?” Alle religioner må begynne et sted, og Wicca har etter alle solemerker fått en solid start.

Stolt av å være heks

Så hva er hovedforskjellen på disse moderne heksene og dem som ble kastet på bålet i gamle dager?

- Hovedforskjellen er at disse er stolte av å være hekser og insisterer på at det de gjør er godt. I fortiden, hvis du ble anklaget for å være en heks og mistenkt for skadelige magiske aktiviteter, nektet du selvfølgelig for det.

Et viktig poeng her er at de som ble drept under hekseforfølgelsene, ikke med noen rimelighet kan kalles noe annet enn kristne. Men Wicca-tilhengerne hevder ofte at de som ble drept var forløperne for de moderne heksene, og praktisererte magi og de dyrket hedenske guder.

- Gir ikke Wicca-tilhengerne hekseforfølgerne rett når de hevder at heksene faktisk drev med det de ble anklaget for?

- Jeg hadde ikke tenkt på dette før, men Wicca-tilhengerne de rettferdiggjør jo da demonologenes anklager! ler Levack.

Selv møter han mange Wicca-tilhengere i sin undervisning.

- Jeg har wicca-folk på kursene mine, de slutter som regel etter den første dagen.