Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
– Vi bør samle mest mulig data om spredningen av koronaviruset og effektene av tiltakene som blir satt i verk. Da kan vi nemlig utvikle kunnskap som gjør oss bedre forberedt neste gang vi blir rammet, sier professor Nils Chr. Stenseth.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
– Det kommer flere virus som vi må forberede oss på
– Vi bør studere hvordan koronaviruset sprer seg, slik at vi kan være bedre forberedt på den neste pandemien, sier professor Nils Chr. Stenseth.
Det vil komme flere alvorlige virus-pandemier etter at vi er ferdige med koronaviruset. Mens helsemyndighetene i Norge og de fleste andre land er i full gang med å bekjempe koronaviruset, eller SARS-CoV-2 som er dets offisielle navn, har professor Nils Chr. Stenseth allerede begynt å tenke på den neste pandemien som kommer til å skylle over oss.
For at det vil komme flere slike pandemier, er det ingen grunn til å tvile på.
– Nå bør vi samle mest mulig data om spredningen av koronaviruset og effektene av tiltakene som blir satt i verk. Da kan vi nemlig utvikle kunnskap som gjør oss bedre forberedt neste gang vi blir rammet.
– Historien har lært oss at vi vil møte mange pandemier, forårsaket av virus eller andre smittestoffer, også i fremtiden, sier Stenseth.
– Ved å samle data fra ulike deler av verden, hvor myndigheter har iverksatt ulike strategier for å bekjempe epidemien i sine respektive land, vil vi kunne få data som kan brukes til å vurdere hvilke tiltak som fungerte og hvilke som ikke fungerte. Derfor er det veldig viktig at vi tenker globalt og langsiktig og henter inn mest mulig informasjon om koronaviruset og spredningen mens vi har muligheten, tilføyer han.
– Helsemyndighetene i Norge burde for eksempel legge opp til at flest mulig av de som har symptomer på virusinfeksjon, også blir testet, selv om det ikke finnes ressurser til å analysere disse testene nå.
– Vi kan heller få disse testene analysert etterpå. Slike data vil nemlig bli veldig verdifulle i den forskningen som kan bidra til å skape bedre beskyttelse neste gang, understreker han.
Professor Nils Chr. Stenseth har allerede begynt å tenke på den neste pandemien.(Foto: Bjarne Røsjø / UiO.)
Korona-viruset og Svartedauden
Nils Chr. Stenseth har tidligere ledet forskningssenteret CEES (Senter for økologisk og evolusjonær syntese) ved Universitetet i Oslo i ti år, og han er blant annet en ledende internasjonal kapasitet på pestsykdommer – som forårsakes av bakterien Yersinia pestis.
Det var denne bakterien som forårsaket Svartedauden – pandemien som tok livet av anslagsvis 75 millioner mennesker i Vest-Europa – i årene fra 1347 til 1353.
Han har også studert en sykdom som de fleste nålevende europeere knapt har hørt om – men det er bare snaut 100 år siden den epidemiske tilbakefallsfeberen herjet.
Rett etter første verdenskrig tok denne feberen livet av anslagsvis fem millioner mennesker i Sentral-Europa og Russland, under en epidemi som varte fra 1919 til 1923.
Stenseth understreker at den pågående pandemien forårsaket av koronaviruset ikke bør sammenliknes med Svartedauden eller tilbakefallsfeberen, blant annet fordi viruset ikke er særlig farlig for friske mennesker.
De fleste som blir smittet av viruset vil i verste fall få en kraftig influensa, mens dødeligheten stort sett er begrenset til de som i utgangspunktet er i en risikogruppe.
Studiene av Svartedauden kan likevel illustrere hva forskere kan finne ut hvis de får anledning til å studere data om korona-viruset.
– Da vi skulle studere spredningen av pestbakterien, fikk vi tilgang til fantastiske data fra et omfattende overvåkningsprogram som var blitt gjennomført i den tidligere Sovjetunionen, særlig Kasakhstan, sier han.
– Vi brukte de dataene til å analysere dynamikken i spredningen av pestbakterien og lærte dermed veldig mye om hvordan bakterien sprer seg i gnager-populasjoner. Vi lærte også mye om hvordan sykdommen kan spre seg fra ville dyr, altså gnagerne og over til mennesker, forteller Stenseth.
Det typiske for pestbakterien er at den kan utvikle seg til en epidemi blant gnagere når bestandene øker i perioder med godt klima, fant forskerne. Men så skjer det fra tid til annen at det regionale klimaet blir mer ugunstig for gnagerne, og da kollapser bestandene over et stort område.
Annonse
Han forklarer at lopper overfører pestbakterien mellom gnagere. Når gnager-bestandene bryter sammen blir det veldig mye lopper i forhold til antallet gnagere.
– Da kan du si at loppene blir mer rastløse og da øker sannsynligheten for at de hopper over på mennesker og smitter oss med pestbakteier. Vi har altså dokumentert en sammenheng mellom klimaet og risikoen for utbrudd av pest blant mennesker, oppsummerer Stenseth.
Vil studere spredningen av korona
Stenseth ønsker nå å undersøke om det finnes en sammenheng også mellom klimaet og spredningen av koronaviruset, slik det er typisk for andre influensaepidemier.
De fleste influensavirus har nemlig en tendens til å trives best i fuktig og kjølig klima. Det er årsaken til at influensaepidemiene er så sesongpreget i Norge.
– Vi vet ennå ikke om dette viruset er sesongrelatert, men det kan se slik ut. Jeg er derfor i ferd med å sy sammen et forskningsprosjekt hvor vi også skal undersøke hvordan virusets spredning påvirkes av det vi kaller abiotiske faktorer som temperatur, luftfuktighet, ultrafiolett stråling og så videre, forteller han.
De norske helsemyndighetene er blant dem som har iverksatt massive tiltak med blant annet karantenebestemmelser.
Stenseth påpeker at det ikke finnes sikker kunnskap om hvordan de ulike tiltakene virker, men erfaringene fra Kina tyder så langt på at massive tiltak har en effekt.
– De siste tallene fra Kina tyder nemlig på at det nå er forholdsvis få nye tilfeller som skyldes smitte internt i Kina. De fleste nye tilfellene skyldes isteden at folk med smitte reiser inn i Kina fra utlandet, påpeker han.
Stenseth sier imidlertid at tiltakene i Norge skulle vært iverksatt langt tidligere.
– Vi visste jo at viruset ville komme til oss før eller seinere. Dermed burde vi hatt tiltaksplaner klare langt tidligere enn vi tydeligvis hadde, kommenterer han.
Stenseth har samarbeidet med kinesiske forskere i en årrekke, og han er nå i ferd med å utvikle et forskningsprosjekt i samarbeid med sentralt plasserte forskere i både Norge, Kina, USA og Storbritannia.
Annonse
En av de sentrale samarbeidspartnerne er epidemiologen George Fu, som er nestleder for det kinesiske folkehelseinstituttet (Chinese Center for Disease Control and Prevention). Fu er også innvalgt i det amerikanske vitenskapsakademiet, der også Stenseth er medlem.
Smitte fra dyr til mennesker
Koronaviruset er etter alt å dømme en såkalt zoonose, altså en sykdom som smitter fra dyr til mennesker.
Ifølge en kronikk i Den norske legeforeningens Tidsskriftet er zoonosene ansvarlige for mellom 60 og 70 prosent av de sykdommene som nå er på fremmarsj i verden. Også ebola og Svartedauden hører hjemme i denne gruppen, for å nevne noen.
Også spanskesyken, influensapandemien som tok livet av mellom 50 og 100 millioner mennesker i perioden 1918–1920, var etter alt å dømme en zoonose. Men forskerne er uenige om dette viruset smittet til mennesker fra fugler eller fra gris.
Svartedauden førte til at om lag halvparten av Norges befolkning døde i løpet av årene fra 1348 til 1350, og sykdommen fikk svært langsiktige virkninger. Pesten førte til at den langvarige veksten som hadde pågått det siste tusenåret, fikk en brå slutt, skriver historieprofessoren Hans Jacob Orning i en artikkel på norgeshistorie.no.
– Svartedauden forandret Europas historie fordi de mange dødsfallene førte til at hele samfunnsapparatet brøt sammen. Nå må vi passe oss litt, slik at vi ikke innfører smitteverntiltak som er mer skadelige for samfunnet enn selve virusepidemien.
– Det er faktisk ikke trivielt å vite om det er der vi er i dag. Den beste muligheten for å unngå at vi utvikler kurer som blir farligere enn sykdommen, er å studere denne pandemien så godt det lar seg gjøre, oppsummerer Stenseth.
Jared Diamond og Nathan Wolfe fremfører et liknende budskap i en kronikk i Aftenposten 20. mars: Begynn å tenke på det neste viruset allerede nå, skriver de. For i 2004, under sars-epidemien, lot vi være å tenke på den neste sannsynlige epidemien.
Diamond er forfatter av bøkene «Våpen, pest og stål», «Kollaps» og «Opp av asken», mens Wolfe er virolog og grunnleggeren av Metabiota. Siden 2003 har de sammen skrevet artikler om oppblomstringen av nye sykdommer.
