Pass deg for påskeheksa!

Over på den andre siden av svenskegrensa lever en påsketradisjon som vi ikke ser så mye til i Norge.

Published
Gutter og jenter utkledd som påskkäringar, med håp om å få godteri. (Foto: Wikimedia Commons)
Gutter og jenter utkledd som påskkäringar, med håp om å få godteri. (Foto: Wikimedia Commons)

Hun har ingen stor rolle i norsk påskeskikk, selv om noen kanskje tar henne fram i form av en og annen støvete isoporkulefigur.

Den vi snakker om er påskeheksa, eller påskkäringen, som hun heter på svensk.

Påsken er nemlig ikke den samme her og hos naboen vår i øst. Fraværende er påskekrimmen, og framme er snapsvisene, laksen – og altså påskeheksa.

En skremmende tradisjon

- For de fleste svensker dreier påsken i dag seg om å spise godis og egg, og for barna dreier deg seg om å kle seg ut som påskekjerringer, sier Lena Kättström Höök, som er kurator ved Nordiska museet.

Hun refererer til forskningen til Fredrik Skott ved Institutionen for språk og kulturminnen, i Gøteborg. Han skrev boka Påskkäringar - från trolldomstro till barnupptåg i fjor.

Tradisjonen med påskekjerringer oppsto antakelig i Vest-Sverige, ikke langt fra norskegrensa, før den spredte seg seg til resten av landet utover 1900-tallet, forteller Höök.

- Man vet ikke akkurat hvordan det skjedde, men det finnes belegg for at det skjedde tidlig på 1800-tallet. Da trodde folk fortsatt på hekser. Man trodde at de tro til Blåkulla (Blokksberg) på skjærtorsdag for å treffe djevelen.

Man kan tenke seg at et rampete besøk av bajaser med malte fjes og en hekseliknende framtoning kunne være ganske skremmende, i en tid hvor man faktisk var redde for heksene.

På skjærtorsdagen, pleide folk å gjemme unna alt som heksene potensielt kunne bruke til å fly på.

- Selv om man gjemte sopelimen, var man redd for at de fremdeles kunne fly på husdyra. De kunne for eksempel fly baklengs på ei ku. Derfor malte mange et tjærekors på fjøsdøra for å beskytte dyra, sier Höök.

Det var dessuten ikke mange tiår før påskekjerringa oppsto, at kvinner og menn kunne bli dømt til døden for trolldom – dermed var ideen om hekser ganske langt framme i bevisstheten til folk. Dødsstraff for trolldom ble avskaffet i Sverige i 1779.

 (Foto: (Tresnitt fra 1500-tallet))
(Foto: (Tresnitt fra 1500-tallet))

Norge - mindre sentrale hekser

Også i Norge var hekser selvsagt et tema på denne tiden. 

Den siste som ble brent som heks i Norge var Johanne Nilsdatter i Kvæfjord, Troms, i 1695. Men det ble ført flere saker utover på 1700-tallet som ikke endte i dødsdom, og trolldomslovene ble formelt opphevet først i 1842.

Likevel ser det ikke ut til at heksene har vært noen stor del av tradisjoner under høytidene i Norge, på samme måte som det er nærværende i Sverige. 

Påskeaften var det riktig nok før i tiden en vanlig bondeskikk å skyte inn helgen med kraftige skudd av pistoler og børser, her til lands.

På denne måten vernet man seg også mot hekser og annet trollpakk som ifølge folketroen var ekstra farlige og aktive denne kvelden.

Unge skremte voksne

I Sverige derimot, oppsto altså den småslemme og spøkefulle skikken med påskkjäringen som gjorde ugagn og ba om brennevin. Tidlig på 1800-tallet var det ikke små barn som sto for tradisjonen.

- Det var ungdom og unge voksne som kledde seg ut som skumle hekser med nedsvertede ansikter, også skremte de folk ordentlig. De kunne kaste stein ned gjennom folks piper, sier Lena Kättström Höök.

- Selvsagt kan det ha vært ganske morsomt hvis folk ble ordentlig redde, og det var det antakelig noen som ble. Dette var rampestreker. Og det handler om det samme som karneval handler om – å snu verden litt på hodet og tulle med de voksne som vanligvis bestemmer.

Av de samme menneskene som de skremte, samlet ungdommene inn brennevin og egg, og hadde en egen fest. Det gjorde ungdom  også rundt jul, forteller Höök.

Søte små ber om og byr på søtt

I dag er ikke påskekjerringene (og påskegubbene, som en del smågutter velger å kle seg ut som) særlig skumle, når de kommer og banker på svenskenes dører. De er snarere ganske søte.

- Utover på 1900-tallet ble påskekjerringene stadig yngre og mer uskyldig. I dag er det barna som kler seg ut som påskekjerringer. De ber om godis, og ikke lenger om brennevin.

Som om de ikke var søte nok, har dagens små påskekjerringer ofte også med seg påskebrev der de selv har tegnet, og lagt godis oppi til mottakeren.

En fin trio som feirer svensk påske, som påskehekser og en påskegubbe. (Foto: Bård Amundsen)
En fin trio som feirer svensk påske, som påskehekser og en påskegubbe. (Foto: Bård Amundsen)

På bordet

I tillegg til å spise påskegodteri, påskelam og egg, slik vi også gjøre i Norge, har svenskene tradisjon for å sette fram store mengder fisk, som laks og sild på påskebordet.

Og selvsagt den svenske klassikeren Janssons fristelse – den gratinerte retten med ansjos, potet og løk. Men den står også bordet til jul og midtsommer.

- Egentlig begynner de svenske mattradisjonene i høytidene å likne hverandre, sier Höök.

Påskemåltidet skylles ned med snaps, og snapsen skylles ned med snapsviser. Men det er ingen spesielle påskesnapsviser – det går i de vanlige, sier Höök.

Rundt svenske påskebord er det antakelig ikke sjelden man kan høre denne populære visen, Helan går:

Helan går
Sjung hopp faderallan lallan lej
Helan går
Sjung hopp faderallan lej
Och den som inte helan tar*
Han heller inte halvan får
Helan går
(Drink)
Sjung hopp faderallan lej