Antropologen Lars Rømer fikk i 2014 penger fra Danmarks Frie Forskningsfond til sine doktorgradsstudier. Det endte i en sann mediestorm.

– Det var ganske utrolig å gå fra å være antropolog til å bli sett som profesjonell trolljeger. Det ble nesten fremstilt som om jeg var en tyv som stjal folks skattekroner, sier han.

Nå er Lars Rømer ferdig med avhandlingen sin.

Har han funnet noen troll? Nei. Men han har funnet ut at de underjordiske faktisk fortsatt finnes i bevisstheten til folk på Bornholm.

– Prosjektet har aldri handlet om å finne de underjordiske. Jeg ville undersøke om sagn og fortellinger fortsatt hadde en plass i folks bevissthet og forhold til naturen, forteller han.

Landskapet har en sjel

Rømers avhandling er en klassisk antropologisk feltstudie, som man ofte hører om fra fjerne deler av verden.

De er opptatt av tradisjoner, tro og forholdet til naturen blant disse folkene.

– Hvis studien hadde foregått i Guatemala eller i Sibir, ville ingen ha satt spørsmålstegn ved det. Men når det foregår i Danmark, blir det veldig kontroversielt. Det er elementer med besjeling av landskapet og fortellinger om en animert eller magisk verden som vi har avskrevet i det moderne samfunnet, men som finnes her på Bornholm, sier han.

Før han reiste til Bornholm, der han selv er født og er bosatt med familien sin i dag, gjennomførte han en grundig avdekning av fortellinger om underjordiske og om besjeling av naturen og landskapet på Bornholm.

Muntlig overleverte sagn og fortellinger ble i Danmark skrevet ned fra 1600-tallet og helt fram til starten av 1900-tallet. I dag finnes de i Dansk Folkemindesamling ved Det kongelige bibliotek.

Tusenvis av historier om danskenes forfedrene og de underjordiske på Bornholm åpenbarte seg.

– Morfaren min pleide å fortelle et spesielt folkeeventyr, som jeg ikke hadde tenkt over som en del av folkeminnene våre. Jeg har også hørt historier om underjordiske, som jeg nærmest hadde glemt, men som jeg fant i folkeminnesamlingen. Mange av disse historiene er noe som blir fortalt videre til barn på skolen, sier Rømer.

Han fant også mange sagn og historier som han ikke kjente til.

Noen har faktisk sett de underjordiske

På Bornholm dro han ut i landskapet sammen med lokalbefolkningen for å få innsikt i forholdet der har til landskapet og naturen og eventuelt til historier om underjordiske.

– Jeg har vært ute sammen med arkeologer og folk som gikk rundt med metalldetektor for å finne ting fra fortiden. Sammen med de lokale pensjonistforeningene, speidere, jegere og sammen med skoleklasser, forteller Rømer.

Han har snakket med hundrevis av mennesker. Det tegnet seg snart et bilde av at de underjordiske og historiene om dem ikke bare hører til i fortiden.

– For mange er landskapet fullt av fortellinger, og for noen er det knyttet til underjordiske vesener, sier han.

Kanskje historier man har hørt, som gjør at man har en større respekt for et bestemt område av en skog.

– For mange er disse historiene en kulturbevarende aktivitet. Foreldre og besteforeldre kan gi disse fortellingene videre til sine barn og barnebarn. Det er katalysator til å knytte seg til stedet. Det er et sosialt element i å fortelle historier, forklarer han.

Men noen har også fortalt ham om konkrete opplevelser der de har sett de underjordiske.

Han har for eksempel snakket med en kvinne i 70-årene som kunne fortelle at hun som 12-14-årig så de underjordiske marsjere forbi med trommer og røde luer.

– Hun så dem på et sted der det var mange historier om underjordiske som marsjerte, sier Rømer.

Fortellinger er kanskje minner om forfedre

Lars Rømer fant et ganske stort sammenfall mellom historier om underjordiske og arkeologiske funn.

Han fant en historie som Johan Nicolai Madvig skrev ned på 1800-tallet, om et sted ved en gravhaug der de underjordiske samlet seg.

– Han beskrev hvor det lå i landskapet. Det skulle være en stor stein i midten. Jeg fant stedet på et kart og dro dit sammen med den lokale arkeologen. Vi fant tre uregistrerte bautaer og bitte små gravhauger. Den ene av steinene er over halvannen meter høy. Den er ikke beskyttet som fortidsminne. Det er antagelig en større jernaldergravplass, forteller Rømer.

Han mener det tyder på at fortellingene er minner om tidligere tider.

Fortellinger forbinder oss i fortiden

Flemming Kaul, som er arkeolog ved Nationalmuseet, er begeistret for Rømers studie.

– Det er av uhyre stor betydning for å bevare folkeminnene. Han kobler fortid og samtid ved å finne ut om det er noe igjen av disse fortellingene. Slik forskning kan være med på å sikre at vi ikke mister forbindelsen til historien, sier Kaul.

Han fulgte debatten i 2014 om slik forskning er unyttig.

– Jeg forstår rett og slett ikke at det fikk så mye kritikk. Mange prøver å forstå og definere Danmark i dag. Denne forskningen kan vi lære litt av, om hva det vil si å være dansk, og om forbindelsen til fortiden. Det innebærer å lære om de maktene man har trodd på og fortsatt tror på, sier han.

– Vi har blitt så rasjonelle og naturvitenskapelige. Det er greit nok, men vi bør ikke glemme røttene våre. Det gir en forståelse av hvordan vår oppfatning av verden har blitt skapt, utdyper han.

Landskapet er også formet av sagn

Det finnes mange sagn i folkeminnene om folk som har skjendet en gravhaug og som senere har blitt rammet av alskens ulykker. Det har i tidligere tider gitt en respekt for naturen og landskapet.

– Det er mange sagn om at hvis man tar gull fra en gravhaug, så vil det gå en ille, forteller Flemming Kaul.

Det ble fjernet mange gravhauger på 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

– Hadde det ikke vært for sagnene, hadde det blitt fjernet enda flere. Så sagnene har vært med på å forme landskapet. Det var en gjensidighet mellom bonden og de maktene som lever i landskapet, og som kan oppfattes som mytologiske forfedre, sier Kaul.

Lars Rømer har flere ganger snakket med folk som har spesielle steder i landskapet de føler seg knyttet til, ofte på grunn av ulike fortellinger.

– Jeg har arbeidet som arkeolog her. Man merker at det er en respekt for naturen og kreftene som ligger i den. Jeg synes det er mye vi kan lære av de sagnene. Det ligger så mye kunnskap om oss selv og hvorfor vi er her, sier Kaul.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.