For omtrent tusen år siden tok Norge steget fra vikingtiden og inn i middelalderen, et sprang store deler av Europa hadde tatt allerede 500 år tidligere.

Nå ble både kristendom og kongemakt introdusert for nordmennene, og i år 1070 grunnla kong Olav Kyrre den nye hovedstaden Bjørgvin.

I den nyeste utgaven av podcasten UiB Popviten får du bli med på en tidsreise tilbake til middelalderens Norge og bli kjent med dagliglivet den gang.

Helligdag hver tredje dag

– Skiftet fra hedendom til kristendom er noe som har opptatt forskere i årevis. Hedendommen var en polyteistisk religion med mange guder, så det at det kom en ny gud var kanskje ikke så problematisk i begynnelsen. Han kunne inkluderes i den troen de allerede hadde, sier forsker i arkeologi, Irene Baug. Hun er prosjektkoordinator for middelalderklyngen ved Universitetet i Bergen (UiB) og gjest i nyeste utgave av UiB Popviten.

Selv om det første møtet med den kristne guden kanskje ikke var så dramatisk, ble innføringen av katolisismen etter hvert mer krevende.

– Da forstod folk at de ikke lenger fikk tro på de hedenske gudene, at de ikke kunne gravlegge i gravhauger og at de måtte begynne å gå i kirken. Det var nok ganske skjellsettende, forteller Baug.

I tillegg ble befolkningen kjent med alle de strenge, katolske levereglene.

– Den nye troen regulerte en stor del av folks liv og helse. De måtte gå i kirken, skrifte, faste og forholde seg til en stor mengde helgener. En tredjedel av årets dager var faktisk helligdager og da fikk de ikke jobbe. Det var en stor omveltning, sier hun.

Kloakk og tørrfisk

Levestandarden i middelalderen var svært ulik den vi har i dag. I byene, som i Bergen, tror Baug at et nåtidsmenneske ville blitt overrasket over alle sanseinntrykkene.

– I tillegg til at man ville hørt et vell av kirkeklokker fra de 20 kirkene og 5 klostrene og en kakofoni av ulike språk, ville man nok lagt merke til den stramme lukten. Kloakken rant fra latriner og rett ned i vågen. Lukten derfra blandet seg med lukten fra søppel og tørrfisk, sier hun.

Byen var konsentrert rundt vågen, og der bodde byfolket tett på hverandre i trehus som lignet dagens bryggehus. På grunn av den store brannfaren var det ulovlig å bruke ild i husene.

– De hadde ildhus bakerst i husrekkene, hvor det var oppvarming og hvor de kunne spise, men ellers var det nok både mørkt og kaldt, sier Baug.

Men selv om livet var tøffere og mørkere enn i dag, ser ikke Baug noen grunn til å referere til middelalderen som en mørk periode historisk.

– Tvert imot! Det moderne Norge ble formet i middelalderen, og det er en periode med en rivende utvikling, sier hun.

Bli bedre kjent med middelalderen i Norge i episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Universitetet i Bergen?

Tidleg toleranse i middelalderen

Håndskrifter som knytter Europa sammen

Gjenskaper livet til de første menneskene