I 2017 ble kunsten å lage napolitansk pizza en del av verdensarven.
Det handler om mer enn å kjevle ut en deig og ha på tomatsaus. Pizzaen må lages slik den alltid har blitt gjort. De 3.000 pizzabakerne i Napoli er bindeleddet mellom fortid og nåtid , ifølge Unesco.
Alle vet at pizzaen kommer fra Italia, men var de først ute?
Flate brød overalt
Overalt i verden finnes flate brød, laget på deig som har fått heve. Egypterne lagde slike brød for 4.000 år siden, skriver forsker David Ovadia i boka Bubbles in Food. På brødet la de et krydret pålegg.
Men også i Italia er det funnet like gamle spor av flate brød.
Nyere bevis på pizzaens forfedre ble funnet i Pompeii, den italienske byen som ble begravd av aske etter et vulkanutbrudd i år 79. Det flate, runde brøde er delt i åtte biter. Det kan ligne på en pizza, men har ikke tomatsaus og ost.
Brødet fra Pompeii ble bevart i asken og holdt seg godt.(Foto: Jebulon / Wikimedia Commons)
For tomatene hadde enda ikke kommet til Italia og Europa. De kom først da spanjolene hadde erobret Amerika på 1500-tallet.
Men enda tar det tid før tomaten blir så viktig i den italienske matlagingen.
Først rundt 1880, da pizzaen i Napoli blir funnet opp, blir tomaten populær. Bruken av det italienerne først kalte gylne epler, spredde seg raskt rundt i Europa.
Det gjorde pizzaen også.
Kjempestor pannekake
Reiseglade nordmenn spiste pizza i Italia og fortalte om den italienske retten da de kom hjem. Men den måtte forklares.
Ofte beskrives pizza som en pannekake.
Ni studenter fra Hamar dro til Roma på tur. Der lærte de å spise spaghetti, men de gasset seg også med pizza - «en slags kjempepannekake» fortalte de til Hamar Arbeiderblad i 1952.
En annen turist mente det var tung kost, men godt. Han hadde spist Pizza Capriciosa med reven ost, tomatketchup, kokte egg, ansjos, muslinger og bacon.
Første norske pizza-oppskrift
Det som kan være den første kokeboka med oppskrift på pizza kom i 1954, ifølge Nasjonalbiblioteket. Edith Ekegårdhs kokebok var oversatt fra svensk og bød på pikant smørbrødterte, spesifisert som italiensk pizza.
Annonse
Gjærdeig 4 dl hvetemel 15 g gjær 1 ss olje vann til passe løs deig
2 tomater 1 boks gaffelbiter I hg mild bløt ost (smøreost) 1 ss olje pepper en liten klype timian.
Deigen skal heve i to timer. Så skal den kjevles ut til en halv centimeter tykk leiv. Osten legges på i små klatter. Oppå osten legges silden og litt timian. Drypp litt olje over og stek. Vanlig paideig går også bra, skriver Edith Ekegårdh.
Stekt hermetisert sild på pizzaen er uvant. Verken fotografen eller journalisten hadde lyst til å smake.(Foto: Thea Gundersen)
Til Norge
Introduksjonen av pizza gikk smått noen tiår.
I 1954 startet en Italia-klubb opp i Trondheim. Der serverte de pizza - «en særegen napolitansk rett, som vakte munterhet og begeistring», sto det i Adresseavisen.
Det var den italienske pizzaen med tynn bunn som var vanlig først.
Så i 1970 startet Peppes Pizza opp i Oslo. De serverte den amerikanske pizzaen med tykk bunn og mye fyll på toppen, skriver matforsker Annechen Bahr Bugge i boka Fattigmenn, tilslørte bondepiker og rike riddere.
Deretter følger italienske pizzeriaer opp, med Bella Napoli i Oslo som den første.
Og folk prøver seg hjemme. Flere kokebøker har med oppskrifter på pizza. De foreslår fyll som er klassisk italiensk, men også norske varianter som lungemos.
«Jeg fikk pizza med lever og sylte. Mora mi trodde pizza var sånn pytt i panne. Til og med poteter hadd'a på,» forteller en kvinne gjengitt i Bugges bok.
Annonse
Så kommer frossenpizzaen i 1980. Pizza Grandiosa med et fyll alle kunne like: kjøttdeig, paprika, jarlsbergost og tomatsaus. Det ble raskt en suksess, skriver Bugge.
Grandiosa frossenpizza og Peppes pizza-restaurant var først ute i Norge.(Foto: Emilie Holtet / NTB)
Pizza ble lørdagsmat. I 1981 var pizza, hjemmelagd eller frossen, den nest mest vanligste lørdagsretten, bare slått av risgrøt.
Noen forsøkte å fornorske navnet. Kjøttlefse ble foreslått. Det holdt seg ikke.
Ikke tilfeldig at pizza smaker godt
I dag spiser vi rundt 50 millioner frossenpizzaer i året. Halvparten er Pizza Grandiosa, ifølge SNL. I tillegg kommer alle de hjemmebakte.
Det er ikke tilfeldig at vi er så glad i pizza. Vi mennesker liker mat som er fet, søt og salt. Pizzaen har fet ost, salt kjøtt og søt tomatsaus.
Halvparten av oss spiser pizza til middag i løpet av en vanlig uke, ifølge Ipsos. Hver fjerde pizza er laget fra bunnen av, resten er laget med ferdige produkter eller trenger bare stekes.(Foto: Nina Kristiansen)
Pizzaen har mange ulike smaker og aromaer, med variert tekstur som mykt, sprøtt og saftig, sa Josefine Skaret ved Nofima i et intervju med forskning.no.
Det skjer noe når pizzaen blir stekt i ovnen.
Sukkeret i deigen, tomatene og løk blir karamellisert. Det gjør maten søtere og fyldigere - og smaker godt, fortalte Skaret.
Kjøttet og osten reagerer også på varmen i den såkalte Maillard-reaksjonen. Kjøttet blir sprøtt og osten bobler.
Til sammen gjør det at pizzaen appellerer til alt vi har av smaksløker.
Tross alt noe næringsstoffer
Annonse
Så hvor dårlig samvittighet skal vi ha for vår andel av de 50 millionene frossenpizzaene?
En slik pizza har mindre næring enn andre middager, sa Astrid Kolderup Hervik i en artikkel fra Høgskolen i Innlandet. Hun er høgskolelektor i mat, ernæring og helse.
En frossenpizza dekker rundt halvparten av det daglige energibehovet, som er rundt 2.000 kalorier. Pizzaen inneholder også mer mettet fett og salt enn det som er anbefalt - og for lite fiber.
Næringsmessig er det ikke så stor forskjell på å spise frossenpizza og en lys bagett med smør, ost og salami, ifølge Astrid Kolderup Hervik.(Foto: Guillermo Garcia / Shutterstock / NTB)
Men helt mørkt er det ikke.
– Frossenpizzaen inneholder tross alt noen næringsstoffer, sa Hervik. – Det finnes jo verre ting å spise.
Hun foreslår å spise salat ved siden av pizzaen. Eller å lage den selv med flere grønnsaker på toppen.
Pizza er greit innimellom.
Har vi et normalt variert kosthold, får vi likevel i oss det meste av det vi trenger, ifølge Hervik.
