Fortellingen fra Hakkebakkeskogen starter med konflikt og uhygge. Mikkel Rev stjeler mat og spiser andre dyr.

Morten Skogmus tar grep. Han allierer seg med den største autoriteten i skogen, Bamsen. De lager en ny lov:

1. Alle dyrene i skogen skal være venner. 2. Ingen har lov til å spise hverandre. 3. Den som er doven og ikke finner mat selv, må ikke ta mat fra andre.

Reven blir tvunget til å innordne seg flertallet. Han må være vegetarianer mot sin vilje, er sur og sulten. Men til slutt blir han dyrenes helt, da han redder bjørnens sønn fra fangenskap.

Det hele ender med en stor fest, der alle synger visen Bamsens fødselsdag: I skogen skulle være fest for Bamsefar i lia / ... / Hei hurra for Bamsefar som er så snill og rar.

Tyv eller ikke tyv?

Nå er det endelig fred i skogen. Nå er det slutt på tyveriene og drepingen. Reven er vegetarianer, reformert og integrert.

Sånn var det ikke i den første versjonen av Thorbjørn Egners historie om skogskonflikten. Der fortsetter Mikkel Rev å stjele. Og dyr blir spist. I alle fall i visen om Bamsens fødselsdag.

To vers beskriver dette:

Og reven skulle skaffe kjøtt / og være kokemester / og bake brød og lage mat / til fem og tjue gjester.

Og reven dro til bondens gård / på sine raske føtter / og hentet åtte høner og / en sekk med gulerøtter. / Bamse bamse bamse grå / stekemat skal Bamse få / Hei hurra for Bamsefar / som er så snill og rar.

Disse to versene var med første gang visen ble publisert. Det var i 1952 i boka Nye viser fra Barnetimen.

Versene er forsvunnet da boka Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen kom ut året etter. Reven er ikke lenger kokk, stjeler ikke høner og sørger ikke for kjøtt til bjørnen.

Versene er heller ikke med i senere bøker, skuespill og visebøker.

Så hva skjedde?

– Endret på mye

– Thorbjørn Egner endret på mye. Han strøk tekst, la til tekst, byttet ut ord og lagde helt nye bilder og viser til nye utgaver, sier Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy.

Hun er professor i litteratur på Universitetet i Oslo og har forsket på Thorbjørn Egners forfatterskap.

For eksempel kom «Reve-vise» og «Visen om Baker Harepus» først med i 1978-utgaven av boka om Hakkebakkeskogen.

– Egner vekslet mellom mediene radio, teater, film og bøker. Han lagde både tekstene og tegningene, ja til og med kulissene i teateret. Jeg tror det er årsaken til at han endret så mye. Han fikk mange anledninger til å forbedre og tenke nytt, sier hun til forskning.no.

Fortellingene hans får flere replikker, mer drama, større nærhet til karakterene og mer fremdrift i handlingen, ifølge professoren.

– Logisk at versene ble tatt ut

– Det er helt logisk at versene ble tatt ut, skriver Marit Egner i en epost til forskning.no. Hun er barnebarnet til Thorbjørn Egner.

– Når du kjenner hele historien om Hakkebakkeskogen, er det ulogisk å ha med kjøtt på Bamsefars fødselsdag som feires etter at Mikkel Rev har sluttet å spise andre dyr.

Egner skrev sangen først for Barnetimen for de minste på radioen.

– Så utviklet han historien etterpå, inspirert av universet han hadde introdusert i sangen, forteller Marit Egner.

Hun mener også at Thorbjørn Egners kunstneriske allsidighet forklarer endringene.

– Flere bøker ble utgitt i nye utgaver. Han jobbet hele tiden med å forbedre tekstene og tilpasse dem til det aktuelle formatet han jobbet i, forklarer Marit Egner.

Fra kunst til kommers?

Karius og Baktus, Hakkebakkeskogen og Kardemomme by hadde også helt andre tegninger da bøkene kom ut på 1940- og 1950-tallet.

– Den første boka om Kardemomme by inneholdt tegninger i rødt, grått og svart, trolig for å spare trykkeutgiftene. Men den inneholdt også åtte fargetrykk som kunstnerisk sett ga et helt annet inntrykk enn de senere tegningene som vi nå best kjenner, sier professor Bjorvand Bjørkøy.

Først fra 1970-tallet fikk Egners tegninger den formen vi kjenner i dag.

–Da var antall tegninger doblet og dessuten blitt mer kommersielle og entydig vennligsinnede. Tekstene ble bedre i revisjonen, mens de tidlige tegningene er finest, sier Bjorvand Bjørkøy.

Sult da og nå

Hun forteller at det er vanlig at forfattere gjør endringer i verkene sine.

– Knut Hamsuns Sult fra 1890 er for eksempel markant annerledes enn den Sult som senere utkom i samleutgaven.

Andre eksempler er Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Olav H. Hauge. De endret også på sine verker.

– Vanligvis er bare den siste versjonen tilgjengelig, derfor oppdager vi ikke endringene, sier Bjorvand Bjørkøy.

Fjerningen av revens fortsatte kriminelle adferd er ikke den eneste endringen Thorbjørn Egner gjorde i bøkene sine.

Karoline forsvant

Da Karius og Baktus kom ut i 1941, hadde Baktus kjæreste.

Baktus drømte om framtiden: «Han kjente en pike som bodde i den andre enden av munnen og som het Karoline. Og så skulle de gifte seg og så skulle de få en masse unger som skulle bli store og bygge seg hus i alle tennene bortover ...»

I neste utgave av boka, som kom i 1949, var Karoline forsvunnet.

Baktus drømmer fortsatt, men ikke lenger om mange barn og hus. Nå ønsker han seg ett hus med utsikt, og det skal ligge i hjørnetanna.

Ingen vet helt hvorfor Egner fjernet Karoline.

Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy tror kanskje at forfatteren ville framheve samspillet mellom de to vennene.

– Det kan ha vært forstyrrende at det var en tredje person der, sa hun i et tidligere intervju med forskning.no.

Bjørn Egner, sønnen til Thorbjørn Egner, mente det handlet om at historien skulle bli til hørespill på radioen. Da måtte historien strammes opp, og kun det vesentlige kunne bli igjen.

les også fra Høgskulen på Vestlandet

Eventyr om Oskeladden kan vere mytar om guden Loke

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV

Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.