Liv Klakegg Dahlin viser vei inn i den historiske samlingen på Institutt for estetiske fag ved OsloMet.

Her er gamle håndarbeidsteknikker stablet i skap, skuffer og hyller. Vi går forbi kniplinger, nupereller, makrame, stopping, lapping og broderi. De eldste arbeidene er fra 1875.

– Her har vi gimping, sier Dahlin og drar fram to par votter og en lue.

Gimping er en håndarbeidsteknikk som er i ferd med å forsvinne. Det ligner litt på hekling, men lages med gimpegaffel og heklenål. Garn legges på tvers av den u-formede gaffelen og hekles sammen til remser. Så settes de sammen til plagg.

– Gimping er fastere enn hekling. Plaggene blir litt stive, sier Randi Veiteberg Kvellestad, som er førstelektor ved instituttet. Der har hun undervist i de gamle håndarbeidsteknikkene.

Mange av dem er i ferd med å dø ut. Det er for få som kan dem. 

Veving varte i 9.000 år

Veving er et eldgammelt håndverk. Arkeologer har funnet rester av vevde tekstiler i Tyrkia som er 9.000 år gamle. I Norge har det blitt vevd siden steinalderen, men særlig i vikingtiden ble det vanlig med vevstoler. Det er rammer der tråder er spent opp, og garnet føres fram og tilbake. 

Etter hvert kom flatveven - store vevstoler i tre der folk vevde bildetepper, filleryer og klær. Veving har holdt seg godt opp til vår tid, men nå er det ikke lenger mange som vever. 

Den store vevstolen krever mye plass. 

– Og det tar tid, sier Liv Klakegg Dahlin, som er kunsthistoriker med tekstilkunst som fagområde. Selv har hun flyttet veven sin til hytta.

– Noe håndarbeid er lett å begynne med, men med flatveving må du ha utstyr og kunnskap. Det er det ikke så mange som har lenger, sier Randi Kvellestad.

De knøt egne tepper

På 1960-tallet ble det populært å knytte tepper. Teknikken er en etterligning av knutene som brukes i persiske tepper, men mye enklere, ifølge Den store håndarbeidsboken fra 1964. 

Dessuten fikk man kjøpt ferdig pakker med garn kuttet i riktig lengde og stoff med trykt mønster. I en ti års tid satt folk og knyttet tepper og hengte dem på veggen. 

Så ble det slutt på denne håndarbeidstrenden. I dag får du kjøpt disse teppene på Finn eller loppemarked.

Sterkt truet teknikk

Filering er en annen teknikk som er sterkt truet. 

Da lagde man først et nett, a la fiskegarn. Deretter fylte man noen av rutene i nettet med broderi, slik at det ble et mønster. 

Men ikke alle håndarbeidsteknikker forsvinner. Noen består, andre får en pause og kommer tilbake. 

Fra eldre kvinner til alle

Strikking kom til Norge på 1600-tallet, ifølge Store norske leksikon. Kvinner strikket plagg til familien eller til salg. Og det fortsatte de med lenge. For førti år siden strikket kvinner i alle aldre. Så dabbet det av. For 15 år siden var det nesten bare eldre kvinner som strikket, ifølge SSB. Så skjedde det noe. 

Strikkingen fikk et oppsving.

Nå strikker tre prosent av menn og nesten halvparten av kvinner i alle aldre. Hekling har fulgt på. 

Nålebinding er også en teknikk som har fått oppsving. Men av en helt spesiell grunn. 

Vikingene drev nemlig med dette. Og mange er opptatt av dem. 

Reparasjon, sying og omsying av klær har blitt vanlig igjen. Før var det en nødvendighet. 

Usynlig arbeid

Institutt for estetiske fag på OsloMet har en fortid i Den kvindelige Industriskole i Christiania. Fra 1875 tilbød de tre måneders kurs for unge, ugifte kvinner som ville bli lærerinner, jobbe i stoffbutikk eller starte sin egen bedrift.

Kvinnene hadde ikke god tid. Kursene var korte, for de skulle rett ut i arbeidslivet.

Kvellestad viser fram arbeider som ligger igjen etter de første studentene.

– Jeg er grådig imponert av hvordan de lærte å stoppe og lappe. Det er nesten umulig å se hvor de skjøtet stoffet. Alt ble gjort med stor flid, sier hun.

– Å stoppe, lappe og reparere klær har kommet tilbake for fullt. Redesign er populært, sier Kvellestad.

Verken Dahlin eller Kvellestad kan si helt konkret hvorfor noen gamle håndarbeidsteknikker kommer tilbake. 

Kule ting fra bestemor

De ser at studentene deres er opptatt av bærekraft og gjenbruk. 

– Jeg tror også at det går i sekvenser. Når bestemor blir borte og du rydder skapene hennes, finner du ting du synes er fine. Håndarbeid kommer tilbake, men hopper over en generasjon. Vi bruker for eksempel ikke klærne til mødrene våre, men døtrene våre gjør det, sier Dahlin.

Brodering går helt tilbake til steinalderen, ifølge SNL. Det har også i nyere tid vært en viktig kvinnesyssel. Med nål og tråd dekorerte kvinner plagg, puter, sengetøy og lagde bilder. 

Noe var til hverdagsbruk, andre broderier var til pynt. 

– Kvinner ble satt til å brodere, fordi de skulle lære seg nøysomhet og tålmodighet. De skulle sitte og oppføre seg riktig. Det er ikke så rart at det kommer et opprør mot det der, sier Dahlin.

For i 2010 kom geriljabroderiet, der man brøt både med både fliden og tradisjonelle motiver. Nå ble nål og tråd brukt til uttrykke humor, sinne og fandenivoldskhet. 

Lærerne mangler kompetanse

Liv Klagegg Dahlin har tro på at glemte håndarbeidsteknikker vil komme tilbake.

– De er ikke utdødd, for det er alltids noen som holder på med det, sier Dahlin.

Instituttet hun leder, utdanner lærere i design, kunst og håndverk.

– Vi prøver å nå ut til alle grunnskoler i Norge gjennom å utdanne lærere som har kompetanse i teknikkene, sier Dahlin.

Barn skal lære håndarbeid i kunst- og håndverkstimene på skolen. 

– Men rektorene ansetter ikke lærere med kompetanse i håndarbeid. Det vi lærer våre studenter her, mangler i den norske skolen, sier Dahlin.

Ifølge SSB har halvparten av dem som underviser i kunst og håndverk, ingen fagkompetanse.

– Det blir bare verre og verre. Da skjønner du hvorfor disse håndverkene forsvinner, sier Dahlin.

Regjeringen satser på å få mer estetiske og praktiske fag inn i skolen, ifølge en pressemelding fra i år.

– Men hvordan skal de få til det når kompetansen mangler? Jeg opplevde selv at mine barn ble sendt hjem med to pinner og et garnnøste, for læreren kunne ikke strikke, sier Dahlin.

Sterkt truede arter

Det er ikke bare OsloMet og andre lærerutdanninger i kunst og håndverk som viderefører gamle håndarbeidsteknikker. 

– Husflidsforeningene gjør en kjempejobb, sier Dahlin.

Norges husflidslag har laget en rødliste for håndarbeid som står i fare for å gå i glemmeboka. 

Gimping, filering og nålebinding står på denne lista. 

Lokale husflidslag har tatt ansvar for ulike teknikker. De dokumenterer, gir kurs og holder kunnskapen levende, ifølge husflid.no. Nå er rundt 100 truede teknikker på lista, og flere er på vei inn. 

Dahlin mener håndarbeid gir oss følelsen av å få til noe.

– Og ro. Det er bra for oss å sette oss ned, fokusere og holde på med materialer. Det har vi mennesker holdt på med til evige tider. Vi trenger å være praktiske, ikke bare holde på med mobilen eller tankearbeid.

– Det å sitte stille og konsentrere seg blir ikke verdsatt på den måten som det var før, mener Dahlin.

———

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

LES OGSÅ

Er dette Norges første gerilja-broderi?

Kryssord, strikking og hagearbeid senker
risikoen for Alzheimers