Kvinnene ser ut som damer i borgerskapet, der de sitter pyntelig med oppsatt hår og oppspilede kjoler - men de er langt ifra noen overklassedamer.

Bildene er hentet fra et album datert 1900, og det var sedelighetspolitiet i Kristiania som samlet dem den gangen, for å holde oversikt og føre protokoll.

Kvinnene er prostituerte.

• I podcasten: Bli med til Christian Krohg-utstillingen “Bilder som griper” på Nasjonalgalleriet i Oslo. Der forteller kuratorene Vibeke Waallann Hansen og Ellen Lerberg om prostitusjonen i Christian Krohgs Kristiania, og hvorfor kunstneren og andre reagerte så kraftig på situasjonen.

Etablerte seg i prostitusjon

- Når kvinnene først hadde kommet inn i prostitusjonen, var arbeidsantrekket flotte kjoler, og de ble sminket og fikk satt opp håret. Det ser vi på Albertinebildet også, sier kurator for Christian Krohg-utstillingen, Vibeke Waallann Hansen.

Hun peker på det digre maleriet som er sentrum for utstillingen – Albertine i Politilægens Venteværelse som den norske kunsteren, journalisten og forfatteren malte stilte ut for første første gang 11.mars 1887.

Det forestiller et opptrinn i boken Albertine, som Krohg ga ut i 1886. Den unge Albertine skal akkurat inn til den såkalte visitasjonen som de prostituerte måtte gjennom- som innebar en gynekologisk undersøkelse - for første gang.

Albertine ser fram mot det forestående med gru, slik vi kan tenke oss at de unge kvinnene i politialbumet også gjorde første gang de skulle inn til sjekk. På det tidspunktet hadde de ennå ikke mistet skammen - slik så Christian Krohg på det.

Midt i maleriet står en halvt smilende, rundkinnet kvinne med en snerten hatt, og en rød paraply i armene. Drakten sitter tett om formene hennes.

- Mange tror at det er Albertine som står der i forgrunnen, med fin kjole, men det er det ikke, sier Waallann Hansen.

Med denne damen viser Christian Krohg antakeligvis hvordan han ser for seg Albertine noen år etter, når hun har mistet skammen sin gjennom lang tid med prostitusjon.

- Den virkelige Albertine i bildet er hun i bakgrunnen ved døren inn til visitasjonen, som fremdeles ikke er så fin i tøyet, forklarer Waallann.

Reagerte på hykleriet

Prostitusjon i Norge ble forbudt ved lov i 1842, men samtidig anså de som kunne bestemme slikt at menn måtte ha mulighet til å få utløp for seksuelle lyster før de giftet seg.

Derfor ble det i stedet tilrettelagt slik at de prostituerte havnet i et slags system – en kontrollert tilværelse, til samfunnets, og ikke minst kundenes beleielighet.

Så ofte som to dager i uka skulle damene møte til visitasjonen.

En anne regel var at de skulle holde seg vekk fra visse steder i byen til visse tider på ettermiddagen. For tenke seg til hvis en herre skulle treffe på et tvilsomt bekjentskap fra fortiden mens han spaserte med sin kone.

Dersom de prostituerte kvinnene ikke innordnet seg reglene, ventet straff.

Det var disse tilstandene som provoserte blant andre Krohg. Debatten om prostitusjonen freste også i avisene, men Krogh slo sin kritikk av hykleriet kraftig opp, både gjennom bok og maleri.

Han ga ut boka om den unge prostituerte Albertine. Den ble forbudt og gjenstand for rettssak, og han malte bildet av Albertine utenfor visitasjonsrommet, som ble utstilt i Kristiania.

- Man kan tenke seg at flere av de besøkende var menn som hadde besøkt bordellene, og kanskje med koner. Det må ha vært pinlig - kanskje var det mange som ikke kom i det hele tatt, sier Waallann.

Arbeidssøkende fra hele landet

Men hvem var disse jentene og damene som etablerte seg på byens bordeller?

Protokollene fra Kristianias sedelighetspoliti avslører at kvinnene ikke bare var fattige fra Kristiania – de var også arbeidssøkende damer fra hele landet – noen kom helt fra Finnmark.

- Veldig mange er innflyttere, det kan vi lese av protokollen. Der står det fødselsdato og fødselssted.

Kvinnene i albumet kom fra hele Kristianias omegn, fra Grimstad, Kristiansand og altså helt fra Finnmark. Men noen er også født i hovedstaden.

- Her er det en jente som er 16 år gammel; Kristiane Kristiansen, 16 år gammel, kommer herifra byen. Første gangs visitasjon: 26.3.1884, leser Waallann Hansen fra protokollen.

Dagen dette ble skrevet, var altså første gang denne jenta var på kontroll hos politilegen - som Albertine i Krohgs maleri.

Ikke bare arbeiderkvinner

Noe av svaret på hvorfor kvinner kom langveisfra og ble prostituerte ligger i nordmenns flyttemønster og i befolkningsveksten på denne tiden.

- Hovedstaden opplevde den største befolkningseksplosjonen noen sinne, sier Waallann Hansen.

I 1845 hadde det bodd litt over 100 000 mennesker i Oslo og Akershus fylke. I 1900 var tallet steget til nesten 350 000, ifølge Statistisk sentralbyrås historiske statistikk.

- Folk strømmet til for å finne arbeid, men ikke alle fikk de mest anstendige jobbene, sier seniorkurator og formidlingsansvarlig på Nasjonalmuseet, Ellen Lerberg.

- Alternativet var kanskje å stå i timevis i svovelskyen på en fabrikk, sier hun.

Det var heller ikke bare damene fra de aller stusseligste kårene som ble prostituerte. Det Statistiske Centralbyrås Nicolai Ryggs undersøkelse om prostitusjon i Kristiania noen år senere, fra 1907, viste at ikke alle kvinnene kom fra arbeiderklassen.

Av 304 kvinner i undersøkelsen, kom rundt halvparten fra arbeiderhjem, mens én var datter av en fabrikkeier. Sju hadde fedre som var skipsførere, elleve var handlende og 41 var fra husmannsplasser, gårder og lignende.

”Bildet hentet av ektemannen”

- Ser du de tomme lommene? Spør Vibeke Waallann Hansen, og peker på et gulnet tomrom mellom pappfotografiene.

I den ene kan vi lese:

Gift 7.4.94. Innlevert av hennes mann, Georg Dahl.

Hvis vi kunne ha tatt albumet ut av monteret på Nasjonalgalleriet og bladd i det, hadde vi funnet flere slike tomrom etter kvinnefotografier. Kvinnene kunne nemlig bli fjernet fra arkivet, hvis de på en eller annen måte forlot prostitusjonen.

I andre tomme lommer står det skrevet: ”Reiste til Amerika – fotografiet hentet av mor” eller ”døde”.

Hvis en av damene giftet seg og sluttet ved bordellen, var det nok uansett ikke til noen rik ridder, det er Hansen og Lerberg enige om.

- Ingen Pretty woman-historier, altså?

- Det var lite som minnet om Pretty woman ved dette her, sier Lerberg, og ser mot almumet der kvinneansiktene holder faste blikk mot ukjente fotografer.

Se bildegalleri av kriminelle og prostituerte hos Norsk rettsmuseum.

Kilder:

Artikkel fra Statistisk sentralbyrå: Verdige og uverdige. Fattigstatistikk mellom økonomi og moral (2002).