Hvis dagens dyreaktivister får vite hva som foregikk i Odense i middelalderen, vil de nok bli rimelig opprørt:

Unge katter, som regel under et år gamle, drept på samlebånd av garvede håndverkere: Et hardt rykk i hodet, et snitt over kraniet, på den nederste delen av kjevepartiet og rundt beina – og så ble pelsen flådd av og skrotten kastet til områdets sultne hunder.

Antagelig en form for pelsindustri.

De skriftlige kildene forteller oss nesten ingenting om menneskets forhold til katter i middelalderen, men de arkeologiske funnene tyder på at det var mye mindre sentimentalt enn i dag, forteller arkeolog Kirstine Haase, som skriver en doktoravhandling om Odense i Danmark i middelalderen.

• Les også: Ti ting du ikke visste om katter

– Det er et moderne fenomen at vi ikke vil bruke katter på den måten. I middelalderen var katten et nyttedyr som holdt mus og rotter unna, og hvis den ikke skaffet mat selv, var den bare irriterende. Dyrene som ble flådd, var unge, og det er sikkert fordi pelsen var ekstra myk og fordi de ikke ville overleve den neste vinteren, sier hun.

Katter hadde flere funksjoner

Utgravingene i Odense by dekker en tidsperiode fra omkring år 1000 til år 1500, noe som er mesteparten av den danske middelalderen. Perioden angis i Danmark ofte fra 1050 til reformasjonen i år 1536.

Funnene forteller en viktig historie om hvordan en by fungerte, for eksempel hvordan ressurser ble utnyttet, forteller Haase.

• Les også: Var voldtekt vanlig i middelalderen?

– Det ser ut til at de har utnyttet ressursene veldig nøye, og det er kattene et godt eksempel på. Kattene holdt musene unna, men pelsen kunne også brukes. De hadde altså mer enn én funksjon, forteller Haase, som er tilknyttet Odense Bys Museer og grunnforskningssenteret UrbNet (Centre for Urban Network Evolutions) ved Aarhus Universitet i Danmark.

– Og så har barn og andre med et mykt hjerte sikkert lekt litt med dem. Det er jo tross alt ingen som kan motstå en søt kattunge, legger hun til.

Modne hunnkatter holdt som «avlsdyr»

Det første funnet av kattelevninger fra Odense ble faktisk gjort allerede i 1970, men den gang visste ikke arkeologene om det var snakk om et isolert fenomen.

Funnet stammet fra et hull som ble brukt som en slags søppelbøtte, der det lå hele 1783 knokkelfragmenter fra katter. Minst 68 katter må ha havnet her, og det var det absolutt største enkeltfunnet av katter den gangen.

Skjelettene ble datert ved hjelp av karbon 14-metoden til å stamme fra omkring år 1070, pluss minus 100 år. Metodene var ikke like presise som de er i dag.

Zoolog Tove Hatting konstaterte den gang at det først og fremst var snakk om ungkatter, alle med mange skjæremerker på kraniene og den nederste delen av kjevepartiet. Dyrene var tydeligvis flådd.

I artikkelen i Danish Journal of Archeology fra 1990 skriver hun at «aldersfordelingen av dyrene i hullet viser en overvekt av dyr som er rett under et år gamle; en rekke knokler stammer fra små, modne hunnkatter, antagelig avlsdyr. Det tyder på at dyrene ble holdt i fangenskap. «

Eller med andre ord: en kattefarm.

Vanskelig å vurdere skala ut fra ett funn

Funnet fra 1970 skjedde ikke i forbindelse med en egentlig utgraving, og det er først nå – i forbindelse med en omlegging av sentrum i Odense – at det har vært mulig for arkeologene å undersøke om funnet står alene.

– Det er alltid vanskelig å vurdere omfanget ut fra ett funn. Var det én kattefarm, der det bodde en spesialisert håndverker, eller var det faktisk noe av det man levde av i området? Derfor holdt vi utkikk etter katteknokler under utgravingene, forteller Kirstine Haase.

• Les også: Pusler sammen biter av norsk middelalderhistorie

Utgravingene har funnet sted i to omganger, men det er spesielt informasjon fra den første fasen, nemlig bebyggelsen langs den gamle hovedgaten, Haase bruker i sin forskning.

– Det var allerede den gang en sentral gate med mange handelsboder. Det har vært et knutepunkt helt fra vikingtiden, sier hun.  

Store mengder katteknokler

80 000 knokkelfragmenter ble analysert, og det var mulig å artsbestemme om lag halvparten. 1200 fragmenter viste seg å stamme fra katter.

Det er ifølge Haase «en stor andel».

Det er fortsatt vanskelig å fastslå hvor utbredt flåing av katter har vært, men det ser ut til å ha skjedd på flere steder i byen, forteller hun.

– De katteknoklene vi har funnet, ligger mer spredt enn det første funnet. Noen av dem i søppelhull, andre på søppelhauger. Kanskje ble pelsen brukt til hansker eller kraver. Men det er vanskelig å si om det har vært en del av hverdagen eller blitt utført av egne håndverkere, sier Haase.

Samme mønster i andre byer

Haase har også gått på jakt etter andre kattefunn og blant annet funnet det samme mønsteret i Slesvig, som i middelalderen var en del av Danmark.

– Det er snakk om noenlunde samme mengde. Det er igjen dyr på mellom 6 og 12 måneder som er flådd, forteller hun.

• Les også denne saken fra NTNU: Norske middelalderskatter ble glemt i århundrer

Også i en utgraving av Læderstræde i Roskilde gjentar deler av mønsteret seg; Her er det bare ett funn, men 434 (16 prosent) av knoklene er fra katter. Ungkatter som har blitt – ja, du gjettet det: flådd.

– De har hatt en eller form for farmer der kattene har blitt oppbevart i bur, forteller Katja Leander Hansen, som har skrevet en studentoppgave om dyreknoklene i Læderstræde.

– Det er interessant å se at mange av knoklene har vært brukket og vokst skjevt sammen igjen. De har blitt behandlet veldig dårlig. Det har vært et produksjonsdyr, legger hun til.

Hva er straffen for å drepe kongens katt?

Ifølge Hansens veileder, Anne Birgitte Gotfredsen, er kattefunnene fra Odense og Roskilde ganske like.

– De ser ut til å ha blitt holdt for pelsens skyld, forteller Anne Birgitte Gotfredsen, som er ekstern førsteamanuensis ved Statens Naturhistoriske Museum ved Københavns Universitet og ekspert på dyreknokler.

Det historiske materialet er veldig sparsomt, men Kristine Haase har klart å finne enkelte utenlandske skriftkilder som nevner katter og/eller kattepels.

Et walisisk juridisk dokument som er skrevet ned på 1100-tallet, men som antagelig stammer fra år 948, nevnte straffen for å «drepe den katten som vokter kongens stall»: En bot som svarer til verdien på en sau samt nok korn til å dekke kattens lengde.

Katters verdi falt

I en islandsk lovkilde fra 1100-tallet fremgår det at to skinn fra gamle hannkatter er like mye verdt som seks lammeskinn eller tre reveskinn, mens en norsk lovtekst fra slutten av 1200-tallet setter verdien av en katt ganske lavt, på linje med et belte eller en kniv.

• Les også: Forsvunnet landsby i Danmark kan ha blitt funnet

Ifølge Haase hadde kattene høyere verdi i begynnelsen av middelalderen – kanskje fordi de ble mer vanlige etter hvert.

– Det forteller oss mye om hvordan hverdagen var i en handelsby på det tidspunktet: Hvordan man kledde seg, og hvor avhengig man var av ressurser utenfra sammenlignet med hvor mye man kunne produsere selv, sier hun.

– Det gir oss et innblikk hverdagen på den tiden, og en innsikt i hvordan det var å stå opp om morgenen for 1000 år siden. Derfor er det en helt unik mulighet å få grave ut en urørt middelalderby. 

Referanse:

T. Hatting: «Cats from Viking Age Odense», Danish Journal of Archeology (1990), DOI: 10.1080/0108464X.1990.10590042 Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.